Kyotomekanismene
Kyotomekanismene - historikk
Gro Harlem Brundtland var ansvarlig for et av FNs største bidrag til bærekraftig utvikling da rapporten ”Vår felles fremtid” – referert til i internasjonal presse som Brundtland-rapporten - ble presentert i London 27. april 1987. Rapporten vekket stor internasjonal oppsikt og anerkjennelse og la grunnlaget for FNs klimaarbeid i to tiår fremover gjennom en helt ny tenkemåte for å løse de globale miljøutfordringene.
Den 25. januar 1991 deltok daværende statssekretær i Miljøverndepartementet, Jens Stoltenberg, på et miljøvernministermøte i industrilandenes organisasjon OECD. |
|
 |
 |
|
Stoltenberg lanserte nyskapende initiativer for internasjonalt miljøarbeid ved å fokusere på at trusselen om globale klimaendringer krevde en ny generasjon internasjonale miljøavtaler, som gjorde det mulig å bruke pengene der miljøgevinsten er størst. Internasjonal handel med CO2-kvoter som effektivt system for å redusere utslippene av klimagasser, et system med omsettbare kvoter basert på enighet om et globalt tak på utslipp av klimagasser og faste utslippskvoter for hvert enkelt land ble for første gang i historien fremmet som et initiativ på regjeringsplan.
Raskt voksende olje- og gassindustri gjorde det vanskelig, og dyrt, å oppfylle stortingsvedtaket fra 1989 om å stabilisere CO2-utslippene innen år 2000. Problemene ble forsterket av at Norge i motsetning til mange andre land ikke hadde muligheter til å redusere utslipp i kraftsektoren, |
siden 99% av all elektrisk kraft i Norges produseres gjennom vannkraftverk og siden vannkraft er CO2-fri. Dette var utgangspunktet for Norges posisjon som en internasjonal pådriver for det som ble omtalt som kostnadseffektive avtaler.
| Brundtland-rapporten dannet grunnlaget for FNs miljøkonferanse i Rio de Janeiro i oktober 1992. Retningslinjer for det internasjonale klimaarbeidet ble vedtatt gjennom FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen - United Nations Framework Convention on Climate Changer - UNFCCC). 189 land har ratifisert konvensjonen, og har med det akseptert hovedmålsetningen om å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som jordkloden kan tåle. |
|
 |
|
Dette dannet igjen grunnlaget for Kyotoprotokollen som ble sluttforhandlet og vedtatt i desember 1997. Protokollen er juridisk bindende og omfatter konkretisering av utslippsreduksjoner for industrilandene. Som et supplement til tiltak innenlands, åpner protokollen for at land kan innfri sine forpliktelser ved bruk av de såkalte Kyotomekanismene. Kyotoprotokollen trådte i kraft 16. februar 2005. Per dags dato har 168 land og regionale økonomiske samarbeidsorganisasjoner sluttet seg til protokollen. USA, som alene står for ca. 30 prosent av verdens samlede utslipp, dvs. mer enn Sør-Amerika, Afrika, Midtøsten, Australia, Japan og Asia til sammen, har valgt å stå utenfor.