Pedagogikken

Normalisering
I et montessorimiljø føler barnet at hun/han jobber for sin egen del, ikke for læreren eller andre. Følelsen av å lykkes med en aktivitet som barnet selv har valgt, skaper en naturlig arbeidsglede og oppmuntring. Det er barnas behov og interesser som styrer dagen. Når barn blir møtt med anerkjennelse, blir barnet trygt, harmonisk og  trenger ikke å konkurrere med noen andre enn seg selv. Når barn blir møtt i slike omgivelser, blir barnet som Maria Montessori kaller det ”normalisert”.

Eksempel på normalisering
Når et barn kommer til barnehagen for første gang, vil barnet løpe rundt uten å vite hva hun/han ønsker fordi inntrykkene er mange. Dette medfører at barnet blir sliten, hun/han gråter og blir utilpass. Etter hvert som barnet blir introdusert i omgivelsene (i eget tempo - viktig!), vil barnet fokusere mer på det som finnes, og jobbe uavbrutt og konsentrert i noen sekunder eller minutter. Barnet begynner å sortere inntrykkene og få mental orden. For hver gang et barn sitter konsentrert og får en følelse av mestring, oppnår barn tilfredsstillelse eller normalisering. Når barn er tilfredsstilt og sinnet er ”mettet”, blir barnet harmonisk og åpen for å møte andre i omgivelsene med glede.

Hjelp meg til å hjelpe meg selv
"Hjelp meg til å hjelpe meg selv" er et av grunnprinsippene i Maria Montessoris pedagogikk. Faktum er at ingen kan lære en annen noe. Hvert individ trenger hjelp for å lære, men selve innlæringen må hver og en klare på egenhånd. I en montessorigruppe er lærerens oppgave ikke først å fremst formidle kunnskap, men heller å observere barna, være lydhør og oppmerksom på hvert barns utvikling og gi det stimulans som svarer til barnets modenhet og interesser.