Grunntanken bak Forskningsparken var å samle ressurser, skape synergier og danne nettverk på tvers av de forskjellige forskningsinstitusjonene, industrien og næringslivet. Ved inngangen til 1990-årene hadde Forskningsparken akkurat flyttet inn i nye lokaler i Gaustadbekkdalen. I de nye lokalene la Forskningsparken til rette for gründerbedrifter og nyetableringer. Med et kompetansetungt miljø og med rådgiverkompetanse fra spesialister på bedriftsetablering og forretningsutvikling i ryggen, kunne nystartete bedrifter utvikle seg. Ved hjelp av denne ‘oppskriften’ fostret Forskningsparken mange suksessbedrifter utover på 1990-tallet.
Forskningsparken vokser og bygger ut tilbudet
I 1990 hadde Forskningsparken samlet et knippe nystartede bedrifter og virksomheter under samme tak. Vekstpotensialet lå i å utvikle innovasjonstjenestene, å få inn flere leietakere og å øke kapitaltilgangen. Det var en vesentlig forutsetning for å gi gode vekstvilkår for nyetableringer i Forskningsparken.
Foto: Stein H. Øvrebø og Johan Holst i FORNY
Utvikling av offentlige støtteprogrammer - FORNY
Èn måte å gjøre det på var å samarbeide med myndighetene om å utvikle offentlige støtteprogrammer. FORNY (Forskningsbasert nyskaping) var et idé- og utviklingsprogram initiert og finansiert av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Norges forskningsråd. Målsettingen for programmet var å kommersialisere forskningsbaserte forretningsidéer. Forskningsparken fikk rollen som operatør av programmet, og programmet ble en viktig del av Forskningsparkens nyskapingsvirksomhet.
Økt sjans for å lykkes for nye bedrifter
Helt fra begynnelsen besto Forskningsparkens tilbud blant annet av rådgivning til bedriftsetablering. Målet var å gi bedrifter under etablering et tilbud som ville øke sannsynligheten for å lykkes. Konseptet har gjennom årene som har gått hatt mange navn, blant annet industriveksthuset. Utover på 90-tallet ble tilbudet videreutviklet, og i 1999 ble inkubatorprogrammet etablert. En av grunnene til at Forskningsparken kunne utvide tilbudet, var økt tilgang på kapital. I 1998 gikk SIVA inn på eiersiden med 20 mill., noe som fikk stor betydning for etableringen av inkubatorprogrammet.
Selskaper i 1990-årenes Forskningsparken
Det er særlig innenfor to fagområder det har vært bedriftsetableringer: IKT og bioteknologi. Kommersialiseringen av internett utover på 1990-tallet foregikk for en stor del med ett eller flere kontaktpunkter i Forskningsparken.
Som tidligere nevnt var det i løpet av 1990-årene nærmere 200 selskaper som etablerte seg med hjelp fra Forskningsparken. Mange var leietakere i Forskningsparken.
SOL og Kelkoo
Noen av selskapene ble meget suksessrike og ga solid avkastning. Ett av selskapene var Oslonett. Oslonett ble stiftet i 1991. I 1993 flyttet selskapet inn i Forskningsparken der de ble til 1995. Selskapet ble kjøpt opp, først av Schibsted, senere av Telenor, og resulterte i etableringen av selskapet SOL i 1997. SOL er i dag en av Norges ledende startsider.
I 1997 ble Mascot Interactive etablert i Forskningsparken. Selskapet for den internettbaserte prissammenligningstjenesten het først Mascot Interactive, og ble senere omdøpt til Zoomit AS. I 2000 ble selskapet fusjonert med franske Kelkoo og i 2004 ble selskapet kjøpt opp av amerikanske Yahoo.
Foto: Foran på bildet ser du Jørn Lyseggen i Oslonett, som nå leder multinasjonale Meltwater. Vi har dessverre ikke navn på personen øverst.
Mogul Media og Chipcon
Et annet suksessrikt selskap var multimediaselskapet Mogul Media som ble etablert i 1994, og flyttet inn i Forskningsparken. Selskapet ble raskt en suksess, og med flere titalls ansatte flyttet selskapet ut av Forskningsparken i 1997.
Gründerselskapet Chipcon Group AS ble etablert i 1996, og ble i 2006 solgt til Texas Instruments for 1,3 milliarder. Selskapet har utviklet databrikker for radiokommunikasjon, brikker som blant annet kan styre alarmer, hjertemaskiner og persienner, lys og varme.
Mange vellykkete selskaper kan nevnes, blant andre Taskon (senere Numerica Taskon og Mogul), Integrert Detector Elektronikk AS, Minard Development, GenoMar AS, Affitech AS, Intervett AS (senere Inforstream, Integra), EuNet Norge AS (senere KPNQwest). Dette var alle selskaper som bidro til stor verdiskapning.
Forskningsparkens formel for å få gode, forskningsbaserte idéer til å utvikle seg til vellykkete bedrifter, ga altså gode resultater utover på 1990-tallet. Veien som ble staket ut gikk via initiering av offentlige støtteprogrammer, utvikling av innovasjonstjenestene og tilbudet til leietakere. Filosofien var nettverksbygging og å skape tillit. Dette arbeidet la grunnlaget for den veksten Forskningsparken hadde på 2000-tallet.