– Det er så hyggelig at Springfondet tror på oss, sier professor Vidar Hansson begeistret før han humrer litt over mulighetene for rundt en million dollar fra Bush-administrasjonen til utvikling av LAURAS’ medisin mot HIV/aids. Men han innrømmer at det er prestisjefylt og av stor betydning. – Vi avventer budsjettbehandlingen i det amerikanske senatet og vet ikke hva det endelige beløpet blir. Men pengene skal gå til å starte det kliniske arbeidet, sier Hansson som er en av gründerne bak LAURAS sammen med Kjetil Taskén, leder av Bioteknologisenteret i Oslo. Hansson er nå daglig leder i LAURAS.
Til grunn for LAURAS ligger forskernes funn av at hiv/aids-smittede har for mye av signalstoffet cAMP som gir beskjed til immunforsvaret i kroppen om å slå seg av. Med LAURAS’ teknologi prøver forskerne blant annet å blokkere cAMP inne i cellene. – Det er gjort på dyr, nå skal det prøves på mennesker, forteller professor Hansson, som håper å komme i gang med første fase klinisk utprøving til høsten.
Utviklingen av virkestoffene som skal til er meget kostbar, så Vidar Hansson er glad for tilliten og pengene. – Vi har en teknologi som er unik, sier han. – Når det gjelder cAMP-blokkere er vi alene på verdensbasis.
Å utvikle legemidler er dyrt – millioner av kroner. Det har tatt tid å komme dit LAURAS er nå. Men professor Hansson tror på selskapet. Det har han til felles med blant andre Springfondet og en amerikansk kongresskomité.
