For sju år siden startet oppbyggingen av et "nytt" Bioteknologisenter i Oslo (BIO). Nå består senteret av sju grupper og nærmere 100 ansatte. Forskningen ved BiO er spisset innen funksjonsgenomikk, og alle gruppene ved BiO forsker på de 20 prosentene av genene våre som har med kommunikasjon å gjøre. Flere selskaper er også kommersialisert som en følge av forskningen i BiO. Kjetil Taskén, leder av BiO, føler en forpliktelse til å se om det han forsker på kan anvendes medisinsk, klinisk.
Styrker immunforsvaret
Kjetil Taskén ønsker at forskningen skal komme til nytte for noen. Det var noe av bakgrunnen for den første kommersialiseringen som kom ut av BiO og Taskéns egen forskning: Bioteknologiselskapet LAURAS, ett av selskapene Springfondet nå satser på. LAURAS’ forskere arbeider med å utvikle medisiner som skal styrke immunforsvaret i kampen mot HIV/AIDS og andre immunsykdommer.
Enda en kommersialisering
Nå er et nytt kommersielt selskap med utspring fra BiO i gang. ChemLex, som ble startet høsten 2007, vil tilby akademiske forskere og små bioteknologiselskaper muligheten til å identifisere småmolekylære substanser (SMS) som utgangspunkt for utvikling av legemidler. Både ChemLex og LAURAS holder til i Forskningsparken.
Vil være blant de beste i Europa
I Bioteknologisenteret er de internasjonale gruppene er på plass, 30 – 40 prosent av staben er rekruttert fra utlandet. Nesten alle samtaler man fanger opp i forbifarten, går på engelsk. Det nærmer seg evaluering av de første gruppelederne som ble ansatt, og bedømmelsen gjøres av internasjonale eksperter. BiO har høye ambisjoner – senteret skal være blant de beste i Europa på sitt felt.
- Forskning og kommersialisering har vært en spennende, og krevende, kombinasjon, sier Kjetil Taskén. – Vi har lært masse av det, og det har vært viktig for bygging av kompetanse.