Er det mulig å starte et industrieventyr i Norge? Engasjementet var stort under panelsamtalen på Gründerdagen 20. oktober. Flere konkrete råd ble gitt til politikerne da Johan H. Andresen (bildet), Eilert Hanoa, Paul Chaffey, Andreas Enger og statssekretær Halvard Ingebrigtsen snakket om innovasjon og vekst.
“Norge har tatt et verdivalg mot Business Angels”
- Etter at du har brukt opp goodwill fra family, fools and friends trenger du en investor, en “snill onkel” som tør å satse på ditt høyrisikoprosjekt som de fleste oppstartsselskaper er, sa Johan H. Andresen. – Men Business Angels finnes nesten ikke lenger i Norge, la han til. En annen ordning som heller ikke fikk gode skussmål var såkornfond. – De fungerer ikke som tenkt, – etter noe tid vrir de seg bort fra tidligfaseselskapene, sa Andresen, som la til at det er naturlig – de ønsker å redusere risiko og går derved inn i mer etablerte selskaper.
Fra venstre Andreas Enger, Deloitte, Johan H Andresen, FERD og statssekretær Halvard Ingebrigtsen. (Foto: John Hughes)
Incentiver for å få frem mer privat kapital?
Statssekretær Halvard Ingebrigtsen fikk flere råd om hvordan få mer privat kapital i omløp. I debatten ble det nevnt offentlig risikoavlastning som mulighet, spleiselag og skatteordninger.
Halvard Ingebrigtsen er opptatt av å skape tidlig entreprenørskap, slik Ungt Entreprenørskap gjør i skolen. (Foto: John Hughes)
Holdninger og utdanning
Ingebrigtsen la vekt på ordninger som fremmer innovasjon, og berømte Ungt Entreprenørskap for viktig holdningsskapende arbeid. –Kultur for entreprenørskap må inn i skolen, sa Ingebrigtsen. - Vi må gjøre det attraktivt å starte egen bedrift fremfor å bli ansatt, sa Ingebrigtsen, - Vi har senket inngangsbeløpet for å starte aksjeselskap til 20 000, og dette er et tiltak i riktig retning, sa han.
Paul Chaffey(t.h), Abelia, viser stort engasjement for innovasjon fra forskningsmiljøene. Til venstre; Eilert Hanoa, Mamut. (Foto: John Hughes)
Paul Chaffey – regionale forskjeller
Abelias leder pekte på de ulike måtene å drive innovasjon på vestlandet kontra østlandet. I de kystnære områdene på Vestlandet er det gjerne en konkret utfordring som skal løses i olje- eller fiskerinæringen, og industrien går da til kunnskapsmiljøene med bestilling og penger. Den østlandske metoden er kommersialisering av forskning, og bærer preg av for lite ressurser inn i forskningsbasert innovasjon.