III. Hva betyr det at noen få teknologieiere styrer den demokratiske samtalen?
Dato: 4. mai
Påmelding
Mye av den demokratiske samtalen er flyttet over på plattformer som Facebook, Google, YouTube, Twitter, TikTok, Instagram og Snapchat. Tjenestene har gitt oss enklere tilgang til informasjon og senket terskelen for å delta i den offentlige samtalen. Samtidig styres plattformene etter økonomiske mål som kan komme i konflikt med samfunnets og brukernes interesser. Hvordan påvirker plattformen ytringsfriheten, og dens begrunnelse i demokrati, sannhet og individets frie meningsdannelse?
Hva er problemet?
De negative sidene ved globale plattformer har blitt tydeligere de siste årene. Spredningen av desinformasjon gjør det vanskeligere å skille mellom sant og usant. Kombinasjonen av persondata og målrettingsteknologi er et kraftig verktøy for påvirkning og manipulasjon, også av demokratiske valg. Plattformene står fritt til å fjerne innhold etter egne brukervilkår, inkludert redaksjonelt innhold. Brukere har lite innsyn i plattformenes data og klagemulighetene er begrensede. Etter Elon Musks oppkjøp av Twitter har journalister blitt sanksjonert og brukervilkårene vilkårlig tilpasset, noe som har synliggjort risikoen ved at enkeltpersoner får makt over informasjonsinfrastrukturen. At TikTok er eid av et kinesisk selskap har skapt bekymring for at plattformen kan brukes som et politisk instrument for Kina.
Hva er løsningen?
Hva bør gjøres for å redusere de negative risikoene, uten å samtidig ramme de positive bidragene plattformene har for ytringsfriheten? Hvordan sikre at redaksjonelt innhold, som en viktig motvekt til desinformasjon, ikke fjernes fra plattformene? Er nye europeiske reguleringer som Digital Services Act (DSA) tilstrekkelig? Hvordan regulere plattformer uten å gi staten mulighet til å gripe inn mot lovlig innhold, og bli et sannhetsministerium? Historikeren Timothy Garton Ash illustrerer dette som en maktbalanse mellom store hunder (staten), store katter (plattformene) og befolkningen (musene). I et demokrati kan befolkningen ytre seg fritt innen lovens rammer uten at staten griper inn. Plattformene utfordrer den offentlige samtalen både når de fjerner for mye innhold og når de fjerner for lite innhold. Hvordan finne det rette balansepunktet?
Ordstyrer:
Audun Aagre, Seniorrådgiver, medier og teknologi i Medietilsynet
Hovedinnleder:
Bente Kalsnes, Høyskolen Kristiania
Bente Kalsnes er professor ved Institutt for kommunikasjon på Høyskolen Kristiania, og forsker på sosiale medier, politisk kommunikasjon og desinformasjon. Bente var medlem av Ytringsfrihetskommisjonen, som leverte sin utredning i fjor, og har vært en del av en nordisk tankesmie som har sett på utfordringene med globale plattformers innflytelse på demokratiet og ytringsfriheten og kommet med forslag til løsninger.
I panelet:
Eirin Larsen er ansvarlig for sosiale medier i DN, og har tidligere jobbet for Adresseavisa og NRK. Eirin har også arbeidet med kommunikasjon for Statsminsterens kontor.
Paul Chaffey har lang fartstid innen politikk og næringsliv, særlig fra kunnskap- og teknologibransjen. Han var statssekretær for Høyre i Kommunal- og moderniseringsdepartementet i nesten åtte år, med fokus på digitalisering og teknologi. Han har ledet Abelia, næringslivsorganisasjonen for kunnskaps- og teknologibedrifter, og arbeider i dag for i designbyrået Halogen.
Mer informasjon