III. The Empire strikes back. Vil EUs reguleringer av plattformene gjøre en forskjell?

Dato: 11. mai

DSA, Digital Services Act, eller forordningen for digitale tjenester, trådte i kraft i november 2022. DSA handler om å styrke brukernes rettigheter på internettplattformer, balansert mot ytringsfriheten og andre grunnleggende rettigheter. Men er det mulig å regulere de mektige teknologigigantene, etter at kaviaren er ute av tuben?

Teknologiplattformene har siden 1990-tallet vært fritatt for ansvar for innholdet som publiseres på internett og sosiale medieplattformer. Denne modellen har gitt flere mulighet til å ytre seg, men også bidratt til en enorm vekst for plattformselskaper som Meta og Alphabet, som i motsetning til redaktørstyrte medier ikke trenger å bruke penger på innholdsmoderering. Dette har ført til en sterk maktkonsentrasjon, der noen få plattformer har blitt portvoktere for den offentlige samtalen.
EUs svar er reguleringene Digital Markets Acts, som har som mål å utjevne noen av konkurransefordelene for de største selskapene, og Digital Services Act, som vil styrke brukernes rettigheter på plattformene. Det blir enklere å fjerne ulovlige innlegg etter nasjonal lovgivning og å klage på feilaktig sletting av innlegg på plattformene.

Europakommisjonen har ansvaret for å håndheve DSA overfor teknologigigantene. Riset bak speilet er bøter på inntil seks prosent av selskapets årlige globale omsetning. Men Norge bør ikke innta en tilbakelent holdning. Europakommisjonen har tatt konsekvensene av at globale tjenester brukes lokalt. En norsk bruker vil kunne varsle plattformene om ulovlig innhold på Facebook, eller klage hvis TikTok feilaktig sletter et innlegg. Og behandling av YouTube, Instagram, Facebook eller TikTok å behandle varsler og klager. Og hvis en plattform systematisk ignorerer prosedyrene, vil det være et brudd på DSA.

I Norge vil det opprettes sertifiserte varslere som vil flagge ulovlig innhold på plattformene. En sertifisert varsler kan være en organisasjon som har ekspertise i å avdekke ulovlig innhold om barn på nett. Og hvis plattformene fjerner for mye innhold, har brukerne rett til å prøve klagen for en tvisteløsningsordning. En norsk koordinator har ansvaret for å godkjenne de to ordningene, og motta varsler om brudd på DSA fra brukere, organisasjonsliv, næringsliv og forskere.

DSA setter begrensninger på globale plattformenes forretningsmodell. Det vil bli forbudt med målrettet markedsføring mot barn, manipulerende design og det vil være sterke begrensninger i bruk av data om sårbare grupper. En koordinator i Norge vil ha ansvar for å innhente dokumentasjon på brudd, som kan gi Europakommisjonen et grunnlag for sanksjoner. Er det slik Dovre kan felle teknologigigantene?

Mer informasjon