Sverre Dale Moen var med på å etablere tech-suksessen Chipcon i 1996. Nå er han daglig leder i SensiBel. Felles for selskapene er at de springer ut av forskere fra SINTEF og har gode vekstvilkår i Forskningsparken.

Gjør forretning av forskning – med banebrytende mikro-mikrofoner

Sverre Dale Moen var med på å etablere tech-suksessen Chipcon i 1996. Nå er han daglig leder i SensiBel. Felles for selskapene er at de springer ut av forskere fra SINTEF og har gode vekstvilkår i Forskningsparken.

 

Da Sverre Dale Moen – nå daglig leder i SensiBel – var med på å grunnlegge tech-selskapet Chipcon i 1996, var det ganske utypisk å starte teknologiselskaper i Norge. «Gründer» var et begrep, men han kan ikke huske at noen snakket om «startups».

 

– Den gangen så man kanskje på det som skummelt, det å drive en startup. Nå synes man det er spennende. I dag blir det nesten applaudert. Mentaliteten i samfunnet har endret seg, forteller Moen.

 

Sverre, som opprinnelig er fra en liten bygd i Østerdalen, legger vekt på at SensiBel, som er i ferd med å revolusjonere mikrofonmarkedet, ikke er hans opprinnelige idé.

 

– Jeg er ikke gründer av SensiBel. Det er basert på grunnteknologi som SINTEF har forsket på og jobbet med i mange år, ved blant annet MiNaLab (laboratorium for mikro- og nanoteknologi), sier han.

 

Mikrofonen – oppfunnet på nytt

SensiBel ble stiftet i 2016 av SINTEF TTO, som søker å kommersialisere forskningsresultater, sammen med to av forskerne bak teknologien: Jakob Vennerød og Matthieu Lacolle. Deres patent har løst et fundamentalt problem med dagens MEMS-mikrofoner, eller mikro-mikrofoner, som er i stadig vekst både i nisje- og massemarkeder, og anvendes i blant annet støykansellering og stemmestyring.

 

Mentaliteten i samfunnet har endret seg, mener Sverre Dale Moen. Da han begynte som gründer på 90-tallet var det å drive med startups sett på som noe skummelt. I dag blir det applaudert. Foto: Angelique Culvin

 

Ved å redusere størrelsen på tradisjonelle mikrofoner taper man mye av ytelsen.

 

– Om man for eksempel snakker til Siri, skjønner hun ofte ikke hva du sier. Du må være nære og snakke veldig tydelig, og det skyldes i stor grad kvaliteten på mikrofonen. Man ønsker at en mikrofon er like god som et menneskelig øre, men i stedet er den gjerne litt tunghørt, forklarer Moen.

 

SensiBel har løst denne haken ved å bygge opp mikrofonen på en helt ny måte, og dermed ta et historisk steg videre fra 100 år gammel teknologi. Framfor elektronisk avlesning av mikrofonens lydmembran, baserer SensiBels mikrofoner på optisk avlesning med en laser – fra en membran som er, svimlende nok, en millioner gang så tynn som et hårstrå. Det gjør det altså mulig å oppnå ytelsen fra en studiomikrofon i en mikrofon på størrelse med et fyrstikkhode.

 

– Det er veldig deep tech, veldig avansert teknologi. Vi har snakket med kunder som har sagt at «dette tror vi egentlig ikke på, vi tror ikke at dere klarer å få det til». Og det har bare vært veldig motiverende og oppmuntrende. Vi har tenkt at da skal vi søren meg få det til, sier Moen, og fortsetter:

 

– Og nå er vi der. Vi leverer prototyper til kunder. Neste steg for oss nå er å sluttføre produktutviklingen og sette i gang med produksjonen.

 

Sverre Dale Moen har lang fartstid med startups og ble hentet inn som daglig leder og tredje ansatt i SensiBel i 2016. Selskapet lager revolusjonerende mikrofon-teknologi med opphav i SINTEF-forskning. Foto: Angelique Culvin

 

– Forskningsparken oser innovasjon og high tech

Siste nytt er at SensiBel har fått ytterligere egenkapital på til sammen 15 millioner euro, fra blant annet fra EUs innovasjonsråd (EIC) og det tyske venturekapitalfondet Trumpf Venture.

 

– Våre investorer kikker ikke på børsen, men tenker langsiktig. Vi har investorer som bryr seg om teamet vårt, og forstår at det er det som er viktig. Vi har utrolig dyktige ansatte – det er verdensklasse på alle sammen – og jeg tror ingen andre klarer å utvikle dette. Men det skyldes ikke meg, sier Dale Moen.

 

I dag teller SensiBel 17 ansatte. Sverre var selskapets tredje ansatte, etter utviklerne Jacob og Matthieu, og har siden 2016 arbeidet med ansettelser, innhenting av kapital, produktutvikling og patentering. Han mener plasseringen i Forskningsparken har gjort det enkelt for dem å vokse.

 

Foto: Angelique Culvin

 

– Forskningsparken er et naturlig sted å starte kommersialisering. SensiBel begynte i StartupLab og nå har vi blitt en liten leietaker, og trenger etter hvert enda større lokaler, sier han, og fortsetter:

 

– Det er et fint bygg å være i, fordi potensielle investorer og kunder skjønner med en gang at her er det innovasjon, her er det high tech. Bygget oser av det.

 

Fra kuvøse til globalt marked

Historien til SensiBel minner på mange måter om Chipcon, som også startet i Forskningsparken. Etter fullført ingeniør-utdannelse ved NTNU, begynte Sverre Dale Moen å arbeide som forsker i SINTEF. Akkurat som senere med SensiBel, ble utvikling herfra Chipcons forretningsmodell.

 

Sammen med to kolleger etablerte han Chipcon, som spesialiserte seg i Zigbee – en standard for desentraliserte trådløse nettverk. Da Chipcon ble kjøpt opp av Texas Instruments i 2005, hadde selskapet holdt til i Forskningsparken snaue ti år og vokst til å bli over 100 ansatte.

 

Dale Moen mener nærheten til viktige forskningsmiljøer – ikke bare SINTEF, men også Norsk Regnesentral og Universitet i Oslo – gjør det mulig å utvikle unik teknologi som kan gi mange års forsprang til konkurrenter på markedet. Han kaller det en rød tråd med Chipcon og SensiBel.

 

– Det kan så klart skapes gode ideer uten det også, men en del produkter krever at det kan få jobbes med doktorgrader og forskning, sier han, og legger til:

 

– Men det er viktig at det blir kommersialisering av forskningen, og ikke forskning kun for konferanser. Det er ikke så verdiskapende. Det er viktig at det skaper kommersiell verdi. Det kunne man godt hatt mer av noen ganger.

 

– God gammel dugnadsånd

Etter epoken med Chipcon, arbeidet Dale Moen i flere år som daglig leder i en annen innovativ tech-startup: New Index, som utviklet en elektronisk tavle. Selskapet ble kjøpt opp av Epson i 2011. Med all denne erfaringen i bagasjen, er en viktig del av hans rolle i SensiBel å dele av sine lærdommer på veien.

 

– Jeg tror aldri at man kan få en kunde tidlig nok. Det handler om si at produktet er godt nok. Det må være unikt, men det betyr ikke at det må være perfekt. Det kan være flere generasjoner av et produkt, sier han, og fortsetter:

 

– Å få produktet ut i verden og få betalende kunder, det gjør noe med teamet. Og det gjør noe med investorer. Man får aksept i markedet.

 

Og er det noe spesielt som har forandret seg i årene siden Chipcon?

 

– Kapitaltilgangen til startupselskaper er noe helt annet nå. Lysten til å investere i startup har forandret seg veldig, sier han.

 

Sverre Dale Moen mener også at det norske deep tech- og startup-miljøet har en fordel, som er bakt inn i kulturen vår.

 

Tidligere SINTEF-forsker Sverre Dale Moen mener det er viktig at forskningsresultater kommersialiseres og bidrar til verdiskapning. Foto: Angelique Culvin

 

– Det er noe med den sunne norske mentaliteten. Sunne gode holdninger. Man tar en for laget i stedet for å spørre seg, som en del folk gjør i utlandet: «What’s in it for me?». Det er litt god gammel dugnadsånd – enten det er borgerlig eller sosialdemokratisk. Vi jobber sammen og får ting til sammen.

Etter Attensi-suksessen er læringsteknologi-veteran Odd Skarheim i gang med et nytt prosjekt. Denne gangen skal trening med 3D-teknologi komme fotballspillere til gode. Motivasjonen er – som alltid – å bli aller best.

Foto: Angelique Culvin

Seriegründeren drives av ønsket om å skape noe i verdensklasse

Flere suksesshistorier er det «enkle» grepet som skal til for at norske startups og gründerbedrifter skal fortsette veksten, mener Odd Skarheim. Seriegründerens viktigste motivasjonsfaktor er ønsket om å skape noe i toppklasse.

 

Read more

Veien må bli kortere fra forskning til appliserte tjenester, mener Thomas Gundersen, daglig leder i bioteknologiselskapet Vitas. Selskapet sprang selv ut av akademia, men gjorde teori til praksis. De er blitt verdensledende på sitt felt og analyserer blod fra hele verden i sin lab i Forskningsparken. Foto: Angelique Culvin

Oslo-selskapet bygget bro mellom akademia og næringsliv – slik ble de verdensledende på blodanalyse

Bioteknologiselskapet Vitas er i dag verdensledende innen automatiserte analyser av tørket blod. Fortellingen deres er vel så mye en fortelling om Forskningsparken.

 

Read more

Mogul Media og Chipcon

Forskningsparkens formel for å få gode, forskningsbaserte idéer til å utvikle seg til vellykkete bedrifter, ga gode resultater utover på 1990-tallet.

Read more