Dypt inne i Forskningsparken har det lenge foregått et møysommelig arbeid for å måle, sikre, bygge og teste et rom for plassering av det ømfintlige elektronmikroskopet

De kan se atomer!

Dypt inne i Forskningsparken har det lenge foregått et møysommelig arbeid for å måle, sikre, bygge og teste et rom for plassering av det ømfintlige elektronmikroskopet. To spesialarbeidere fra USA jobbet i flere måneder med å lage en optimal “hule”, og i oktober ble pakken levert på en pall.

Det var en møysommelig prosess å få NORTEM-mikroskopet inn dører og opp trapper. Her er det plastpakket og nyankommet til Forskningsparken  (Foto: Oslotech)

Det var en møysommelig prosess å få NORTEM-mikroskopet inn dører og opp trapper. Her er det plastpakket og nyankommet til Forskningsparken (Foto: Oslotech)

ENDELIG I DRIFT ETTER LANG PLANLEGGINGSPERIODE
- NORTEM er et samarbeid mellom Sintef, NTNU og UiO, sier førsteamanuensis Øystein Prytz som har gledet seg til å kunne studere partikler helt ned til atomnivå med det nye mikroskopet. - En bevilgning på 58 mill NOK fra Forskningsrådet ga i 2011 grønt lys for investering i to nye, avanserte elektronmikroskop, ett plassert ved NTNU i Trondheim og ett her i Forskningsparken i Oslo. Og det er knyttet store forventninger til det nye verktøyet, sier Øystein.

Overingeniør Stefano Rubino forteller at i veggene er det bygget inn kjølepaneler, under gulvet er det er det støpt en to meter tykk betongsåle, som hviler på grunnen under Forskningsparken. (FOTO: Oslotech)

Overingeniør Stefano Rubino ved Seksjon for Strukturfysikk er en av de med ansvar for mikroskopet. (FOTO: Oslotech AS)

STOR BEGEISTRING I BESKYTTET ATMOSFÆRE
Nå er det nye mikroskopet testet og tatt i bruk av studenter og forskere ved Senter for materialvitenskap og nanoteknologi. Det ligger en høytidsstemning i rommet vi slipper inn i. Forskere, studenter og overingeniør Stefano Rubino forbereder dagens forsøk. Vennlig ro, lave stemmer, forsiktig tilpasning av innstillingene. Som om rommet er med på å dempe lydene.

Stefano forteller at i veggene er det bygget inn kjølepaneler, under gulvet er det er det støpt en to meter tykk betongsåle, som hviler på grunnen under Forskningsparken. Vi må gjennom en luftsluse på vei inn i rommet og til og med ventilasjonsrørene er dempet med tekstil – alt dette for å skape mest mulig stabil temperatur, og minst mulig vibrasjoner fra trikk og trafikken i nærheten. Temperaturen skal være jevn, derfor kan ikke mange være i rommet samtidig. T-banen gir sterke magnetiske felter og ble vurdert som en utfordring for mikroskopet. Men dette er løst ved hjelp av aluminiumsplater i veggene sammen med et system for aktiv kansellering av magnetfelt.

Bilder fra åpning av det gamle gulvet og muring av støpeform for betongsålen under mikroskopet. (Foto: Øystein Prytz, UiO)

Bilder fra åpning av det gamle gulvet og muring av støpeform for betongsålen under mikroskopet. (Foto: Øystein Prytz, UiO)

 

Foto av støpeformen for betongsålen. Den er kledd i aluminium for å beskytte mikroskopet mot elektromagnetisk stråling fra trafikk, t-banen og andre maskiner i og rundt Forskningsparken. (Foto Øystein Prytz).

Foto av støpeformen for betongsålen. Den er kledd i aluminium for å beskytte mikroskopet mot elektromagnetisk stråling fra trafikk, t-banen og andre maskiner i og rundt Forskningsparken. (Foto Øystein Prytz).


HVOR TYNT ER EGENTLIG 10 NANOMETER?

Studentene ved gruppe for strukturfysikk gjør i dag forsøk ved transmisjons-elektronmikroskopet. Phuong er post doc-stipendiat og hun skal se på sinkoksyd, med tanke på solcelleutstyr. Asbjørn Ulvestad og Wen Zing er PhD-studenter. Jeg jobber med batterier, sier Asbjørn. Forskerne gir en rask innføring i prosessen frem til å ha et materiale som er tynt nok til å kunne ses på i TEM; materialet skal helst være ned til 10 nanometer tykt, sier Stefano, og Wei viser prosessen med i presse materialet inn i et kobberør som skråskjæres, og den ytterste spissen kan bearbeides til en prøve for mikroskopet.
Det er Seksjon for Strukturfysikk (en del av Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo) som har hovedansvar for mikroskopet. En stor del av materialene gruppen studerer er energirelaterte, med anvendelser innen solcelleteknologi, hydrogenlagring, brenselsceller og termoelektriske materialer.


Med TEM, transmisjons-elektronmikroskopi, kan de studere elektronstrukturer i materialer på tilnærmet atomnivå. TEM er et av de viktigste verktøyene i nanoteknologien, hvor de endrer egenskapene til materialer ved å restrukturere dem på liten skala.

Bildet til v.: kolonner av atomer i silisium. Til h. viser nanopartikler av gull. I noen av partiklene kan du se et stripete mønster. Dette er kolonner av enkeltatomer. I det nye toppinstrumentet kan man studere atomkolonner som ligger mindre enn 0,1 nm fra hverandre. (Foto: FEI)

Bildet til v.: kolonner av atomer i silisium. Til h. viser nanopartikler av gull. I noen av partiklene kan du se et stripete mønster. Dette er kolonner av enkeltatomer. I det nye toppinstrumentet kan man studere atomkolonner som ligger mindre enn 0,1 nm fra hverandre. (Foto: FEI)

Kontorlokaler

Kontorlokaler

Marlife Business Center

MarLife Business Center - Oslo's første kontorfellesskap for aktører i bionæringene. Ønsker du i plassere deg sammen med ledende aktører fra leverandører, produsenter, forskning og finans?

Les mer