”Niels Torp forbereder den uforberedte kommunikasjon” sto det å lese i Treffpunkt i mai 1988. Stikkord for Forskningsparkens arbeid ble tidlig formulert som samspill, kommunikasjon og kreativitet.
Visjonen for Forskningsparken ble materialisert i byggene, og den uforberedte kommunikasjonen ble det arkitektene selv mente var deres viktigste bidrag til Forskningsparken.
- Initivativet til Forskningsparken kom allerede i 1985. Bak initiativet sto Innovasjonssenteret.

- Byggetrinn I begynte i 1988.
- Innflyttingen begynte sommeren 1989.
- Offisiell åpning var i november 1989.
I Treffpunkt mai 1988(Treffpunkt var Forskningsparkens nyhetsbrev) slipper arkitekt Niels Torp fra Arkitektkontoret Niels Torp AS til med sine egne idéer og visjoner rundt arkitekturen i Forskningsparken. Her følger teksten fra Treffpunkt nr. 8, mai 1988:

”- Niels Torp, hva er det viktigste nye du som arkitekt har tilført Forskningsparken?
- Det må være å planlegge et hus for uforberedt kommunikasjon.
Forskerne har bruk for et åpent hus, mener han. Forskningsaktivitet skal vises som noe som ikke er mystisk eller hemmelig.
- Vi prøver å tenke oss at det kan bli et ganske stygt hus. Men om vi klarer det vet jeg ikke. Vi er jo tross alt arkitekter! sier en meget travel Niels Torp, som gleder seg til å røke forskerne ut fra sine innestengte kontorer til uformelle møter på uventede steder.
Det skal arkitekturen i Forskningsparken bidra med. Kontorbygg som er knyttet sammen med en form for glassoverbygg er blitt Niels Torps spesialitet.

 

DE UFORBEREDTE MØTER
Kommunikasjon er nøkkelordet i Forskningsparken. Og da tenkes det også på den uforberedte kommunikasjonen. Den som kommer som et resultat av et kort møte på et uventet sted. ( -Denne kaffen var ikke noe å skryte av i dag. Hvordan går det forresten med den siste prosjektet ditt?) 

Den uforberedte kontakten skal også fremmes gjennom bevisst utforming av interiøret. Uformelle møteplasser skal legges inn som hovedelementer overalt i bygget.

 

GATEKRYSSET
Det er særlig to konsepter som ligger til grunn for utformingen av bygget. Det ene er idéen om gatekrysset. Alle Forskningsparkens fem etasjer og fire hovedblokker skal knyttes sammen av et stort glassoverbygget gaterom. Her kan folk trave rundt på store utvendige terrasser, trapper og gallerier. Her skal folk ikke kunne unngå å se hverandre. Det skal være et offentlig rom.
- Jeg håper å kunne lede en offentlig gangvei fra Universitetet til forskningssentrene tvers gjennom Forskningsparken, forestiller Niels Torp seg. Alle som tar seg en runde her skal kunne få et inntrykk av noe av forskningen som foregår i huset. Jeg mener det er viktig at forskningsmiljøene ikke skal kunne stikke seg bort.

 

FOLK SKAL SYNES
- Den andre hovedidéen er å legge elementer som genererer trafikk på en slik måte at folk som gjør det synes, forklarer Niels Torp.

Det er ikke nok at folk kan se hverandre fra galleriene, mener han. De må også ha noe utendørs å gjøre. Derfor skal alle aktiviteter legges ute i gaterommet. Kaffeautomater, kantine, resepsjon. Alt som man gjør når man ikke er på kontoret, skal foregå der.
- Jeg vil ha et hus hvor folk snakker sammen med hverandre, sier Niels Torp. Jeg vil åpne dette huset opp mot de som skal arbeide der – enten de vil eller ikke.
- Jeg tror kanskje at den uforberedte kommunikasjonen er det viktigste nye som vi som arkitekter har tilført Forskningsparken, mener han.

 

SKAL KUNNE HUGGES I STYKKER
- Det som er spesielt er jo at vi ikke kjenner til hva som skal foregå i Forskningsparken om fem år. Derfor legger vi opp til et hus som er lett å hugge i stykker. Interiøret skal hele tiden kunne forandres. Det skal kunne settes inn tekniske apparater som skal kunne fjernes igjen like fort. Det går. Og skulle det dukke opp helt spesielle behov, er det god plass på taket.” (Treffpunkt nr. 8, mai 1988)