«Noen har vel kontroll på det?»: Birger Steen oppfordrer alle til å våkne fra hvilen

Frasen «Hvis det skjer har vi nok større problemer» har de fleste hørt som et svar på katastrofescenarioer som er for ubehagelige til å ta inn over seg.

– Det er en naturlig respons, men feil utgangspunkt for å håndtere “sort svane”-risiki, slår Steen fast. – Som Covid19-pandemien demonstrerte, må samfunnet fungere videre selv når en krise inntreffer. Bankene må holde åpent, forsyningskjeder må opprettholdes og folk må fortsette å gå på jobb. Men for å klare å fortsette som før i en krisesituasjon, må man være forberedt, selv på scenarier med lav sannsynlighet.

Steen trekker fram et skremmende bilde fra Norges nasjonale beredskapsplan.

– Et konkret eksempel er den syvende senarioet i den norske atomberedskapen, som beskriver bruk av kjernevåpen i eller i nærheten av Norge. Det er noe som aldri har blitt øvd på eller fullt ut beskrevet, men som vi i 2025 dessverre bør være klare for.

– Det at noen, ett eller annet sted, tar seg av trusler som dette, er en antakelse vi må slutte å bruke som unnskyldning.

Dual-use investeringer

«Den lange freden» har skapt det økonomiske systemet vi i dag befinner oss i, argumenterer Steen. I 30 år har vi basert oss på hyper-effektive globale forsyningskjeder som maksimerer vekst og minimerer kostnad. Nå er ledere nødt til å balansere økonomisk vekst med økt geopolitisk og teknologisk sårbarhet.

– Vi må slutte å optimalisere utelukkende for vekst og effektivitet. Vi må bygge inn robusthet, reserver og plan-B, selv om det reduserer veksten noe. Siden dette er komplekse avveininger og ikke enkle slagord, må ledere bore seg ned i problemstillingene ved alle bord der beslutninger fattes.

– Men hva med investorene? Må de også endre strategi?

– Investeringsbransjen må også revurdere sine mandater. I dag har over 90 prosent av den private kapitalen begrensninger som utelukker investeringer i alt som kan brukes til forsvar – såkalt dual-use - og forsvars- og våpenteknologi . De har ekskludert dette feltet med et ønske om å være bærekraftige og etiske.

– I motsetning til oljefondet?

– Det ironiske er at staten Norge investerer i dette området gjennom oljefondet, Folketrygdfondet og andre. Det kan se ut som Statens investeringer reflekterer et bredere ansvar for sikkerhet og forsvar enn de snevrere ESG-kravene (Environmental, Social, and Governance) som de fleste private fond har brukt som retningslinjer de siste 10-15 årene.

Innovasjonskraft i Ukraina

Selv om staten investerer og nye initiativer oppstår, er tempoet for lavt, advarer Birger Steen. Han trekker fram Ukraina som et eksempel på både utålmodighet og innovasjon.  I september fylte Brave1, landets svar på Innovasjon Norge, opp et fotballstadium med lokalt utviklet militær teknologi og trakk investorer fra hele verden.

– Akkurat nå har Kyiv kanskje det mest levende startup-miljøet i hele verden. Innovasjonen foregår under svært utfordrende forhold, ofte drevet av unge, høyt utdannede personer. Ukrainerne er selvsagt tvunget til å innovere i en ekstrem fart, men vi må lære av dette. I Norge og NATO tar det fortsatt mange år fra behovet artikuleres til en løsning er klar.

Birger Steens tydelige budskap er at «ferien er over». Håp er ikke en strategi, og å late som problemene ikke finnes fungerer ikke.

– Det er ingen enkle løsninger på dette området – kun vanskelige kompromisser som krever modig lederskap. Vi er nødt til å ha en åpen samtale om hva sikkerhet koster og om konsekvensen av passivitet.