På jakt etter strømtyven

Published: 14 February 2023

Text: Anne-Marie Korseberg Stokke

Photo: Angelique Culvin-Riccot

- Det er ikke alltid de mest synlige tiltakene som er de meste effektive, sier Erik Ersnes. Han er teknisk sjef for Forskningsparken og har god oversikt over energiforbruket i parken.

– I 2022 brukte vi om lag 8 millioner kWh. Det høres fryktelig mye ut, men vi er et bygg på 60 000 m2 med over 3000 mennesker, så det er ikke til å unngå at vi bruker en del strøm, sier Erik. – Vi skiller oss også fra et vanlig kontorbygg ved at vi har mange kvadrat med laboratoriefasiliteter. 

Målet for Erik og hans team er likevel å stadig redusere energiforbruket.

Som en del av fjorårets påbygningsprosjekt ble fasaden på D-bygget etterisolert, noe som har bidratt til betydelig lavere strømforbruk.

Så mye strøm bruker Forskningsparken:

  • Årlig strømforbruk: 8 mill. kWh i 2022

  • Energiforbruk i snitt per m2: 132 kWh

– Vi må hele tiden vurdere hvilke tiltak og utbedringer vi kan gjøre på bygget for å redusere energiforbruket vårt. I forbindelse med rehabiliteringen av bygg D har vi etterisolert fasaden, satt inn nye vinduer med solskjerming og skiftet ut en rekke gamle ventilasjonsanlegg. Dette bidrar til betydelig lavere forbruk.

Tidlig ute med solceller

Allerede i 2006 installerte Forskningsparken solceller på taket – på den tiden det største solanlegget i Norge – og det produserer fortsatt ca. 14 000 kWh i året.

Solcellene på taket av Forskningsparken var i sin tid Norges største, og produserer fortsatt 14 000 kWh i året.

Disse tiltakene er gjort for å spare strøm:

  • Etterisolert fasaden og montert nye vinduer med solavskjerming i Bygg D

  • Skiftet 12 ventilasjonsanlegg.

  • Installert en energibrønn som bruker etterskuddsvarmen til å forvarme parkens forbruk av varmtvann

  • Ryddet ut strømkrevende og utdatert nettverksutstyr og etablert et heldekkende Wi-Fi nettverk i store deler av Forskningsparken

  • Nytt energiovervåknings-system

– Vi ser nå på muligheten for å installere solceller på taket av bygg D og F også, sier Erik.

Det er riktignok mindre synlige tiltak som gir større effekt på strømregningen, ifølge Erik. For eksempel ved å bytte pumpene som brukes til å sirkulere varmt og kaldt vann i energisentralen kan det spares ca. 150 000 kWh i året. Tilsvarende kan det å bytte ut all belysning med moderne LED med automatikk spare over 300 000 kWh i året. Tiltaket med bygge pumper planlegges gjennomført i år. Skiftling til LED lys vil gå over en noe lenger periode. Et nytt overvåkningssystem gjør også at strømforbruket nå kan måles og optimaliseres – minutt for minutt.

– For oss går det litt sport i å hele tiden lete etter strømtyver. Vi anslår at resultatene av denne overvåkingen alene kan spare opptil 10 % strøm.

Hva kan leietakerne gjøre?

Mye av energibruken i Forskningsparken styres sentralt, men det er også ting hver enkelt kan bidra med.

– Det er ganske opplagte ting som å skru av lyset i rom som ikke er i bruk, skru ned varmen litt der det er mulig og skru av PC-en når du går for dagen. Egentlig de samme tingene som du gjør hjemme.

– Hva med de som synes det er for kaldt her om vinteren?

– Vårt mål er å holde innetemperaturen på 20-22 grader, men det vil være perioder om vinteren der vi er i underkant av dette. Da pleier jeg å si: «Ull er gull», ler Erik.

Strømsparings-tiltak framover:

  • Effektivisere driften av energibrønnen

  • Utskiftning av gamle tekniske anlegg

  • Flere solceller på takflatene

  • Solskjerming på flere fasader

  • Gradvis innføre LED-belysning og behovsstyrt lysInvestere i energitiltak i samarbeid med Enova