Med hjerte for realfag

Published: 18 September 2023

Text: Anne-Marie Korseberg Stokke

Photo: Adrian Nielsen

Stadig færre elever i videregående skole velger spesialisering i matematikk, kjemi og fysikk. Samtidig svarer 8 av 10 ungdommer at realfag er viktig for samfunnet. Kan vi be dem velge utdanning med fornuft framfor lyst? Og er det pisk eller gulrot som må til? Fire personer med hjerte for realfag har svært ulike svar på det.

- I min oppvekst på bygda i Sandnes var det ikke så mye annet å finne på enn å ødelegge, sprenge og fikse ting. Senere kombinerte vi det mekaniske og digitale ved å programmere A/D-konvertere med micro-datamaskiner. En praktisk tilnærming til realfag, kan du si! Denne leken ble senere til et yrke for meg, sier Shahzad Rana.

Fra venstre: Camilla Stoltenberg, Shahzad Rana, Vibeke Fængsrud og Morten Dæhlen debatterte utfordringene knyttet til synkende rekruttering i realfag under Forskningsparkens Open Park i august 2023.

Den tidligere teknologidirektøren i Microsoft Norge sitter sammen med tre andre kloke hoder på podiet under Open Park i Forskningsparken og snakker om hvorfor stadig færre unge velger realfag på videregående skole. Selv startet Rana med programmering på gutterommet fordi det var «gildt». 

- Når jeg begynte å programmere som 13-åring, var drivkraften å ha det gøy. Vi brydde oss ikke om annet. Hvem skulle tro at det ble så samfunnsaktuelt?

Rana er opptatt av at teknologi og realfag må føles meningsfullt for ungdommen, og ønsker at næringslivet får vise seg mer fram i skolen.

- Trangen til å løse problemer ligger i vårt DNA. Vi har lyst til å bidra til å skape noe som er større enn oss selv! Jeg skulle ønske at det var et tettere samspill mellom næringslivet og skolen, slik at vi får vist alt det kule man kan bruke fagene til. La næringslivet være med å holde forelesninger – vekk entusiasme!

Krever drastisk endring

Morten Dæhlen, senterleder for dScience – Senter for data- og beregningsvitenskap ved UiO, kan ikke si at det mangler hverken entusiasme eller arbeidslyst blant realfagstudentene på Universitetet i Oslo. Han er likevel bekymret for rekrutteringen.

«Vi kommer ikke til å øke realister så lenge vi har det så bra som vi har det, og så lenge vi ikke våger å gjennomføre drastiske reformer.»

Morten Dæhlen
Morten Dæhlen, leder av dScience, foreslår å gjøre endringer på utdanningssystemet i Norge.

- Det er prisverdig at vi sier «velg med hjertet», og jeg har selv sagt det til mine barn. Vi som samfunn må likevel styre litt og tørre å ta noen valg, fordi vi trenger mer av én type kunnskap enn en annen. Vi må kanskje foreta noen ganske drastiske endringer. Kan vi for eksempel fjerne det tiende skoleåret og bruke midlene på å redusere «ungt utenforskap» og satse enda mer på teknologi og realfagskompetanse i ungdomsskolen? Det er også foreslått å stramme inn utdanningsvalgene til kommende generasjoner. Det må ses på og utredes, men vi er også avhengig av at det politiske Norge er villige til å gjennomføre tiltakene, sier han.

Dæhlen peker også på forskning som viser at interessen for å studere realfag og teknologi i et land synker jo rikere landet er.

- Vi kommer trolig ikke til å øke andelen realister og teknologer så lenge vi har det så bra som vi har det, og så lenge vi ikke våger å etablere reformer som det vil ta 15-20 år å gjennomføre.

Mer disiplin enn talent

Vibeke G. Fængsrud, CEO i House of Math, er glødende opptatt av at vi må stille krav til oss selv og til ungdommen. Hun forteller om hvordan hun selv strevde i ungdommen og strøk i matte på videregående. Likevel valgte hun å lære seg matematikk på egenhånd, utdannet seg til lektor og startet et eget selskap for privatundervisning i matematikk, som i dag er edtech-selskapet houseofmath.com. Hun vil gjerne gi oss en liten oppstrammer:

- Jeg oppdaget at matte ikke skiller mellom smart og dum, men mellom de med og uten disiplin. Vi som nasjon har blitt «fat and lazy» der alt ordner seg uansett og det er helt greit å være dårlig! Vi må alle være veldig klar over det ansvaret vi har når vi snakker om matematikk og om at «de matte-greiene er det ingen som får til i vår familie». Det er ikke god kommunikasjon.

- Ingen går rundt og er 100 % motivert hele tiden, og da ligger nøkkelen til suksess i disiplin og arbeidsmoral. Det må vi tørre å snakke mer om både på skolen og hjemme, sier Fængsrud.

«Jeg oppdaget at matte ikke skiller mellom smart og dum, men mellom de med og uten disiplin.»

Vibeke G. Fængsrud
Vibeke G. Fængsrud startet House of Math i 2006 og har hjulpet tusenvis av norske elever og snart 2 millioner personer globalt med å fikse matte.

Den siste av de fire debattantene, Camilla Stoltenberg, ønsker seg en skole som ikke lukker dørene for tidlig, og dermed kan fange opp elever som havner på utsiden, slik Vibeke G. Fængsrud gjorde. Hun er enig i at hardt arbeid må til, men legger også vekt på mestring i sine forslag til løsninger.

- Også de som ikke har et stort talent for det, trenger å lære matte. På samme måte som vi trenger fysisk aktivitet for alle parallelt med toppidrett, trenger alle å oppleve en form for mestring i matematikk ut ifra sine forutsetninger, sier Stoltenberg.

Stoltenberg ledet i 2017 et utvalg som fikk i oppdrag å kartlegge kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, og så da at jentene gjorde det bedre enn guttene i stort sett alle fag. Et av forslagene fra utvalget var at karakterer i matte og naturfag skal få større betydning ved opptak til videregående skole. Det vil være en fordel for guttene fordi kjønnsforskjellene i disse fagene er langt mindre enn i for eksempel språkfag og praktisk-estetiske fag.

- Vi har blitt bedre til å utvikle talentene tidlig, men det er mange som ikke oppdaget sitt talent før litt senere. Da kan det være for sent. Sjansene lukker seg, og du opplever å mislykkes underveis. Derfor bør vurderingene som får en viss betydning komme senere, etter 12-13 år, ikke etter 10. Mange flere må oppleve at de lykkes og får nye sjanser gjennom hele skolegangen, avslutter Stoltenberg.

«Mange flere må oppleve at de lykkes og får nye sjanser gjennom hele skolegangen.»

Camilla Stoltenberg
Camilla Stoltenberg (t.v.) minner om at det hele tiden skjer endringer i utdanningssystemet som både private, det offentlige og næringslivet bør engasjere seg i.

Fakta:

  • Antall elever I videregående som tar tunge realfag (FY2, R2 og S2) er ned 10% på to år (fra 2020/21 til 2022/23, tallene er justert for nedgang i elever totalt)

  • Bare Fremmedspråk har høyere andel som IKKE LIKER faget enn Matematikk (hhv 29% og 25%).

  • 8 av 10 elever mener at «Alle bør lære naturfag på skolen».

  • 8 av 10 elever mener at «det er viktig for dem selv å gjøre det bra i naturfag».

  • 8 av 10 elever mener at «Naturvitenskap og teknologi er viktig for samfunnet».