Publisert: 24 mars 2026
Tekst: Anne-Marie Korseberg Stokke
Foto: Anne-Marie Korseberg Stokke
)
Crohns sykdom er en kronisk inflammatorisk tarmsykdom som rammer et stort antall mennesker over hele verden, med en tydelig økning blant barn og unge. Mellom 40 og 60 prosent av pasientene opplever at dagens standardbehandling enten ikke fungerer fra start, eller at effekten avtar over tid. Dette skyldes ofte at kroppen utvikler resistens og pasienten står igjen med redusert livskvalitet og få alternativer.
– Vi vil utvikle en helt ny type behandling basert på et fusjonsprotein, altså et legemiddel der to proteiner kobles sammen. Tanken er å omgå en av svakhetene ved dagens behandlinger, nemlig at kroppen i noen tilfeller utvikler antistoffer mot selve medisinen, sier Mikael Kerboeuf, en av grunnleggerne i Fenris Bio
– Selv om mekanismen er ny for Crohns, er den ikke vitenskapelig ukjent. Den samme behandlingen har blitt utforsket i forbindelse med andre autoimmune sykdommer, som reumatisme, hvor den har vist svært lovende resultater i kliniske fase 2-studier, supplerer medgründer Marte Fauskanger.
De to foreløpige eneste ansatte i Fenris Bio har begge lang erfaring fra kreftforskning, med doktograder innen tumorimmunologi (studiet av hvordan immunsystemet interagerer med kreftceller) og arbeid med immunterapi. Ved første øyekast kan veien fra kreftforskning til Crohns virke lang, men det stemmer ikke, mener de selv.
– Selv om det dreier seg om to helt forskjellige sykdommer, er det mange paralleller i de underliggende immunologiske mekanismene.
Bakgrunnen for selskapet er uvanlig nok en idé som i starten ikke var underbygget av eksperimentelle data.
– Det var egentlig bare en idé som jeg luftet for noen investorer uten noe form for data egentlig. Men de var interessert, og ga de oss midlene vi trengte for å gjøre de første pilotstudiene, sier Kerboeuf.
Det at selskapet ikke er basert på forskning som eies av et universitet eller sykehus kan være både en fordel og en ulempe. Risikoen for de første investorene er høy, men til gjengjeld slipper de kompliserte lisensforhold og får fullt eierskap til idé og immaterielle rettigheter. Ønsket om å starte noe eget og styre hele prosessen selv var også en drivkraft for de to forskerne.
– Jeg synes akademisk forskning er veldig spennende, men jeg skal ikke legge skjul på at det er en drøm å holde på med noe der jeg kan følge hele prosessen – fra idé til noe som kan hjelpe mennesker, sier Fauskanger.
Foreløpig er Fenris Bio i preklinisk fase. Det kommende året skal brukes til produksjon, verifisering og testing på humane celler, før videre studier in vivo.
– På dette tidlige stadiet gjør vi alt selv her i ShareLab, men senere vil mye måtte outsources, blant annet produksjon under GMP-krav og testing i godkjente fasiliteter, sier de.
Videre ligger det også en finansieringsplan i flere trinn. Gründerne ser for seg en ny kapitalrunde innen slutten av 2026, med midler fra venturefond og private investorer, samtidig som de vil søke støtte fra Forskningsrådet. Ambisjonen er å hente kapital i takt med at milepælene nås.
)
Da ARTBIO etablerte seg i Forskningsparken i Oslo, var det ikke bare et kontorflytteprosjekt. Det handlet om å samle et internasjonalt team, bygge spesialtilpassede laboratorier – og ta et avgjørende steg fra forskning til klinisk utprøving av en helt ny type kreftbehandling.
)
Som nesten nærmeste nabo til Oslo Universitetssykehus (OUS) er det kort vei for forskere og klinikere over til innovasjonsmiljøet i Forskningsparken. I inkubatoren ShareLab har de nå en lang liste med OUS-selskaper på medlemslisten.
)
Etter mange år som kardiolog og forsker, har Maria Vistnes byttet ut sykehus og akademia med en hverdag som gründer i sitt eget bioteknologiselskap. Drivkraften er ikke et ønske om å forlate legeyrket, men en overbevisning om at den mest effektive måten å hjelpe pasienter på, er å skape en ny behandling.
)
Cellmover tar nå store steg innen utviklingen av neste generasjons kreftterapier. Selskapet har nylig sikret finansiering gjennom Eurostars-programmet og CSO Miriam Aarsund Larsen er kåret til en av Norges 50 fremste kvinner innen teknologi. Hvordan gikk hun fra forsker til leder, og hva driver Cellmover framover?
)
)