Tid: 15:00 - 16:00
Sted: Trappa, Forskningsparken
V. Hva betyr det at noen få teknologieiere styrer og eier den demokratiske samtalen?
Dato: 15. juni
Mark Zuckerberg har kontrollen over Meta, og har siste ord for veivalgene på Facebook og Intagram. Elon Musk har overtatt styringen med Twitter, og justerer brukervilkårene etter egne prioriteringer. TikTok må rette seg etter regelverk diktert av det kinesiske kommunistpartiet, og kan bli utestengt fra det amerikanske markedet. I USA etablerte Donald Trump Truth Social som et middel for å nå politiske mål. Maktkonsentrasjon kombinert med maktambisjon er en farlig kombinasjon.
Mye av den demokratiske samtalen er flyttet over på plattformer som Facebook, Google, YouTube, Twitter, TikTok, Instagram og Snapchat. Tjenestene har for lengst blitt en del av informasjonsinfrastrukturen i Norge, men styres etter økonomiske mål som kan komme i konflikt med demokratiske prinsipper og brukernes interesser.
For eksempel har Meta systematisk hvitlistet brukere med mange følgere gjennom Xcheck-programmet. Twitter er i økonomisk krise, som blant annet har resultert i at rundt halvparten av selskapets ansatte har blitt avskjedige, blant annet en rekke team som jobbet med personvern, sikkerhet, kommunikasjon, universell utforming og menneskerettigheter. Et stort antall innholdsmoderatorer er løst fra kontraktene. Begge selskapene har sagt opp samfunnskontakter i Norden og EU.
Utviklingen illustrerer utfordringene med plattformmodellen, og hvor sårbar offentligheten kan være når viktige plattformer endres over natten. Det er grunnleggende problematisk at én person har definisjonsmakt over viktige arenaer for diskusjon og ytringer, og at den foretrukne plattformen for norske tenåringer står til ansvar til en totalitær stat. At samfunnsansvar er den første salderingsposten i en økonomisk nedgangstid, sier også noe om selskapenes prioriteringer.
Hvordan skal demokratiske stater forholde seg privateide globale plattformers makt? Maktfordelingsprinsippet, kombinert med ytringsfriheten, sikrere en åpen og kritisk offentlighet, og kontroll med makten. Mye av den demokratiske samtalen foregår på sosiale medier, og staten bør ikke gis definisjonsmakt over innbyggernes lovlige ytringer.
Spørsmålet er hvordan man kan motvirke at enkeltpersoner eller totalitære stater bruker plattformene som et verktøy for egne ambisjoner. Det kan stilles spørsmål ved om det er et behov for mer regulering, eller offentlig eller kollektivt eide og styrte alternativer, for å skape en tryggere og mer robust infrastruktur for demokratisk diskurs og utfoldelse i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.
Mer informasjon