4. Tilgang på venturekapital er avgjørende for fremdrift
Norske selskaper ikke kommer videre uten tilgang på reell risikokapital, og både private og statlige investeringer må trappes opp betydelig. Norsk venturekapital ligger på om lag en femtedel av nivået i EU.
Skal Norge tette dette gapet, må norsk venturekapital økes med anslagsvis 6,5 milliarder kroner årlig, og statens andel av dette bør utgjøre rundt 2 milliarder kroner i årlige bruttoinvesteringer for å komme på linje med EU-nivået.
5. Startups er broen mellom akademia og etablert næringsliv
Store aktører har verken tid, insentiv eller organisatorisk radar til å plukke opp umodne forskningsprosjekter rett fra akademia.
Prosjektene må først modnes til et punkt der de er kommersielt relevante, og risikoen er lav nok til at et stort selskap tør å ta dem videre. Derfor er virkemidler som IPN (Innovasjonsprosjekt i næringslivet, en støtteordning fra Norges forskningsråd) og verifiseringsmidler ikke bare nyttige, men strukturelt riktige: de finansierer nettopp den brobyggende funksjonen som gjør at forskning kan bevege seg fra akademisk resultat til noe et stort selskap faktisk kan kjøpe, lisensiere eller videreutvikle.
Spin-offs fra akademia er for umodne for IPN og må konkurrere med store, etablerte selskaper. De er samtidig for modne for tidlig kommersialiseringsstøtte. Et eget spor med mindre matchingkrav for mindre bedrifter vil treffe bedre.
6. Koble næringsliv og forskere fra dag én i nye satsinger
Ansvaret for kommersialisering kan ikke overlates til tilfeldigheter eller enkeltforskere med «entreprenørgener». Med så store offentlige investeringer i forskning må det være systemiske mekanismer som sikrer at kunnskap kommer til nytte.
Dette gjøres for eksempel i dag i Forskningsrådets to nye satsingsområder, kunstig intelligens og kvanteteknologi, der næringsliv og forskere skal jobbe sammen helt fra starten, og ikke etter at publikasjonene er ferdige.