Publisert: 26 august 2026
Tekst: Anne-Marie Korseberg Stokke
Foto: Anne-Marie Korseberg Stokke
)
Under debatten var panelet, bestående av Anne Kjersti Fahlevik (Forskningsrådet), Kjetil Taskén (UiO/Oslo universitetssykehus), Thomas Hoholm (BI), Katrine Myhre (Patentstyret) og Maria Vistnes (Klyv Therapeutics), innom en rekke konkrete forslag til hvordan Norge kan hente mer næring ut av forskningsmilliardene.
1. Mål universitetene på næringsutvikling
Instituttsektoren måles allerede på næringsutvikling – det gjør ikke universitetene. «Man får det man måler», så næringsutvikling og verdiskaping må inn i formålsparagrafer og tildelingsbrev for universitet og høyskoler.
2. Gjør kommersialisering meritterende i akademisk karriere
I dag straffer det seg nesten karrieremessig å bruke tid på kommersialisering og det er nesten kun publiseringer som gir uttelling. Erfaring fra oppstart, også mislykkede forsøk, bør telle positivt ved retur til akademia eller ved opprykk.
3. Se på IP-strategi og eierskapsmodeller ved universitetene
Forskerne må selv ha mer på spill ved å få en større eierandel. En IP-policy kan ikke være et hinder for kommersialisering, men må gjøre det attraktivt nye investorer.
)
4. Tilgang på venturekapital er avgjørende for fremdrift
Norske selskaper ikke kommer videre uten tilgang på reell risikokapital, og både private og statlige investeringer må trappes opp betydelig. Norsk venturekapital ligger på om lag en femtedel av nivået i EU.
Skal Norge tette dette gapet, må norsk venturekapital økes med anslagsvis 6,5 milliarder kroner årlig, og statens andel av dette bør utgjøre rundt 2 milliarder kroner i årlige bruttoinvesteringer for å komme på linje med EU-nivået.
5. Startups er broen mellom akademia og etablert næringsliv
Store aktører har verken tid, insentiv eller organisatorisk radar til å plukke opp umodne forskningsprosjekter rett fra akademia.
Prosjektene må først modnes til et punkt der de er kommersielt relevante, og risikoen er lav nok til at et stort selskap tør å ta dem videre. Derfor er virkemidler som IPN (Innovasjonsprosjekt i næringslivet, en støtteordning fra Norges forskningsråd) og verifiseringsmidler ikke bare nyttige, men strukturelt riktige: de finansierer nettopp den brobyggende funksjonen som gjør at forskning kan bevege seg fra akademisk resultat til noe et stort selskap faktisk kan kjøpe, lisensiere eller videreutvikle.
Spin-offs fra akademia er for umodne for IPN og må konkurrere med store, etablerte selskaper. De er samtidig for modne for tidlig kommersialiseringsstøtte. Et eget spor med mindre matchingkrav for mindre bedrifter vil treffe bedre.
6. Koble næringsliv og forskere fra dag én i nye satsinger
Ansvaret for kommersialisering kan ikke overlates til tilfeldigheter eller enkeltforskere med «entreprenørgener». Med så store offentlige investeringer i forskning må det være systemiske mekanismer som sikrer at kunnskap kommer til nytte.
Dette gjøres for eksempel i dag i Forskningsrådets to nye satsingsområder, kunstig intelligens og kvanteteknologi, der næringsliv og forskere skal jobbe sammen helt fra starten, og ikke etter at publikasjonene er ferdige.
)
I, og i umiddelbar nærhet av Forskningsparken er hele økosystemet innenfor helse og livsvitenskap representert, fra grunnforskning, instituttsektoren, TTO, veksthus, klynger, inkubatorer og investorer. Det gjør at de 300 selskapene som holder til i Forskningsparken, hvorav ca halvparten er oppstartsselskaper, har kort vei til kompetanse og samarbeidspartnere.
)
)
UiO iHub er møteplass og kontorfellesskap for studenter ved Universitetet i Oslo som jobber med innovasjon og entreprenørskap. – Den fysiske nærheten og uformelle kontakten med startup-miljøene i Forskningsparken er helt avgjørende for at ferske gründere skal lykkes, sier de selv.
)
Etter mange år som kardiolog og forsker, har Maria Vistnes byttet ut sykehus og akademia med en hverdag som gründer i sitt eget bioteknologiselskap. Drivkraften er ikke et ønske om å forlate legeyrket, men en overbevisning om at den mest effektive måten å hjelpe pasienter på, er å skape en ny behandling.
)
Den erfarne teknologilederen Solveig Ellila Kristiansen har etablert seg i Forskningsparken med konsulentselskapet Hockeystick Impact og startupen AI Data Defense. De har utviklet et sikkerhetsfilter for bedrifter som gjør det mulig å bruke kunstig intelligens uten å lekke sensitiv informasjon eller bryte regelverk.
)
I 2019 satt tre gründere på et kjøkken i Oslo og eksperimenterte med tørket mango ved siden av dagjobbene sine. Seks år senere finnes produktene deres i over 13 000 butikker på tvers av 11–12 land. Selskapet Dellia har på rekordtid gått fra å være en liten idé til å bli en internasjonal aktør innen snacks av tørket frukt. Denne uken gikk de på børs.
)
Det er sjelden det etableres nye investeringsfond i Norge, og nesten aldri med fokus på helse og livsvitenskap. Derfor vekker lanseringen av Aleap Ventures oppsikt. Etter en vellykket etablering, er de første investeringene allerede gjort.
)