ShareLab har fått seks nye lab-suiter

Publisert: 17 november 2022

Tekst: Newslab

Foto: Sigurd Reistad Klæva

Det er høy aktivitet hos lab-inkubator ShareLab, og nå er kapasiteten enda bedre. Samtidig er de første selskapene på vei ut av «redet».

– ShareLab er en fødselshjelper og hjelp til å komme over småbarnsfasen. Hvis vi er i stand til å hjelpe et selskap til å flytte ut til egen lab, er det en suksess, sier Esben A. Nilssen, ledende partner i ShareLab.

Da Esben A. Nilssen var student, var det langt til de innovative miljøene i Silicon Valley og aktiviteten i Forskningsparken var laber. Nå er det noe helt annet.

Labinkubatoren for livsvitere har eksistert siden 2018. Og mens de første årene var ganske rolige, er det nå full trøkk i de to etasjene ShareLab har til rådighet i Forskningsparken.

– Da vi åpnet, hadde vi en hypotese om at få biotek-startups etableres og lykkes på grunn av mangel på lab. Lab er kostbart å bygge, dyrt å drifte, og du trenger kompetanse for å drive det. Når du starter opp en bedrifter med to-tre ansatte, skal det litt til å gjøre investeringer i millionklassen i begynnelsen, sier Nilssen.

Hos ShareLab får selskapene tilgang til lab med alt av utstyr fra dag én, uten at man trenger å investere selv. Istedenfor et lite kontorlokale for to-tre personer, får selskapene et innovativt miljø der det er lett å spørre om råd og få rask hjelp.

Rundt 30 selskaper er tilknyttet ShareLab, med til sammen 100 livsvitere og entreprenører, som jobber for å skape nye produkter innen diagnostikk, medisin og veterinærmedisin.

Mål om å øke enda mer

De 24 arbeidsplassene på laben er fullsatte, og pågangen har vært så stor at inkubatoren har utvidet. Ved siden av den store laben er den nå seks såkalte lab-suiter, med alt av nødvendig utstyr tilgjengelig. Lab-suitene åpnet 1. august, og har vært fulle siden.

– Vi har en stor lab med egne benker der man jobber i et fellesskap. Den passer best for mindre bedrifter med få ansatte. Ettersom bedriftene vokser og ansetter flere, er det behov for mer plass, plass til eget utstyr og adgangskontroll. De bedriftene som lykkes har vokst raskt, og har behov for større lab, forklarer Nilssen.

I første omgang er kapasiteten økt fra 300 til 500 kvadratmeter, men håpet er å vokse mye mer.

– Vi har et ønske om å øke til 800-1000 kvadratmeter med lab. Vi har veldig tro på å samle de små, og å holde samlet over våre to etasjer. Den synergien, og de magiske tingene som kan oppstå i møter mellom folk, får du ikke når du sitter spredt. Hypotesen vår for fem år siden, ser ut til å stemme.

ShareLab har økt fra 300 til 500 kvadratmeter, og fått seks nye lab-suiter som allerede er tatt i bruk. Målet er å etter hvert å kunne vokse enda mer.

Dyrebar labaktivitet

Å drive med livsvitenskap er kostbart. Ifølge Nilssen brukes det rundt 12 milliarder kroner i året på livsvitenskap, hovedsakelig støttet av det offentlige. Men lite konverteres til forretninger.

– Vi trenger akademisk forskning, men det er et misforhold mellom de livsvitenskapelige investeringene vi gjør i Norge og den samfunnsverdien de genererer. Vår funksjon i ShareLab er å skape flere arbeidsplasser og flere kommersielle produkter basert på denne forskningen. At det er fullt på labene er et signal om at vi går riktig vei.

På ShareLab er det derfor ikke bare snakk om lab og fellesskap, men også rekruttering og finansiering.

– Det er viktig i vår bransje, vi har behov for både risikovillige forskere og mer kapital. Det kan koste noen hundre millioner før man kan teste ut en medisin på den første pasienten, og deretter må man gjerne ha en milliard for å nå markedet.

Rundt 30 selskaper i oppstartsfasen har tilgang til ShareLab. Nå er tre på vei ut for å etablere seg med sine egne lokaler.

Noen i ferd med å debutere

Mens noen bedrifter akkurat har startet på sin livsviter-reise, er andre bedrifter på vei ut av «redet». For første gang siden oppstarten, er tre selskaper som begynte hos ShareLab på vei ut av Forskningsparken for å etablere seg med egne lokaler.

– De har kommet akkurat dit vi ønsker at de skal. Nå debuterer de utenfor oss og etablerer seg i Oslo. Vi håper flere kan gjøre som dem i framtida.

Esben er selv bioteknolog, og skulle egentlig ønske han var student og kunne tatt del i dagens yrende miljø i Forskningsparken. Som bioteknologistudent på 80-tallet, var han faktisk for tidlig ute.

– Klimaet var ikke riktig den gang, da var Forskningsparken en død plass. Vi leste om innovative miljøer i California og Silicon Valley på den tida, men det tok over 20 år før det løsna her i landet. Nå snakker hele kloden om innovasjon.