Svinnet forsvinner

Publisert: 28 februar 2023

Tekst: Anne-Marie Korseberg Stokke

Foto: Angelique Culvin-Riccot

Det er i snitt 600 mennesker innom de to kantinene i Forskningsparken hver dag. Da gjelder det å beregne nok, men ikke for mye mat.

Tallene fra avfallshåndteringen i Forskningsparken viser at mengden matavfall er nesten halvert siden 2019. Tom Brun, som er driftssjef for kantinene, mener at årsakene til dette er sammensatte.

– Noe av reduksjonen skyldes at vi fortsatt ikke er oppe på det samme antallet gjester som før pandemien. I starten av 2020 hadde vi over 700 gjester i snitt hver dag, nå ligger vi på 600. Det betyr jo mindre mat, og dermed mindre matsvinn.

Men pandemien alene kan vel ikke forklare en halvering av matsvinnet?

– Nei, vi har også blitt bedre på å utnytte råvarene, bruke restene og på å beregne mengder, sier Tom.

Kjøkkensjef Khai Hoa Phung har mange gode tips for å redusere matsvinn som vi også kan bruke hjemme:

– Vi bruker for eksempel alltid brokkolistilken i våre retter. Mange kaster den, men den er veldig fin å bruke i både salater, supper eller stekt sammen med andre grønnsaker. Og hvis du ovnsbaker en blomkål må du la både stilken og bladene på utsiden sitte på. De blir like gode som resten av blomkålen, sier Khai.

God planlegging

Selv om Tom og hans team er gode til å beregne er det umulig å treffe nøyaktig. Da kan restene etter dagens lunsj gjenbrukes i en annen rett.

– Vi tenker hele tiden på hvordan restene kan brukes når vi planlegger menyene i de to kantinene. Pølserester fra fredag fryses og blir til en pølsegryte i nabokantinen på tirsdag eller så lager vi en vegetar-curry av gårsdagens grønnsaker. Vi henter mye inspirasjon fra oppskrifter på nettet, fra hverandre og fra det matfaglige teamet i 4service, sier Tom.

Det er strenge krav til hygiene og matsikkerhet i et profesjonelt kjøkken, og selv om maten er like god kan den ikke nødvendigvis selges. Men det betyr ikke at den kastes.

– Hver fredag etter stengetid setter vi ut rester av påsmurt mat. Da er det bare å komme å hente. Og rester av møtemat gir vi bort til miljøer i parken.

Prisvekst på mat

Både leverandører og grossister påvirkes av økte drivstoffpriser og økte energikostnader, i tillegg til en svært kald januar og februar som har ført til økte priser på friske grønnsaker. Å kaste mindre mat har jo en åpenbar klimagevinst, men det er også et økonomisk spørsmål for både kantinen og kundene.

– Prisøkningen på mat rammer oss på samme måte som private husholdninger og vi må vi kutte kostnader der vi kan – uten at det går ut over kvaliteten. Da blir det ekstra viktig å ikke kaste mat vi ellers kunne solgt, sier Tom .

Kundene i kantina betaler for vekten av maten og ikke hver enkelt vare. Tom mener det også kan gjøre at vi tenker oss om to ganger før vi forsyner oss med for mye mat.

– Vi ønsker å gi kundene den fleksibiliteten og enkelheten, og samtidig sitter det kanskje litt lenger inne å kaste halve porsjonen?

Driftssjef for kantinene, Tom Brun.