Utvikler smarte og rehabiliterende bikuber

– Jeg kom til Norge i 1998, og er av utdannelse sivilingeniør – men jeg har vokst opp i en birøkterfamilie. Så på et tidspunkt i karrieren fant jeg ut at jeg ville bruke kompetansen min på noe mer meningsfylt enn telekom, noe som kan forbedre verden litt. Og da var bier en naturlig utfordring jeg ønsket å gyve løs på.

Det sier Christophe Brod, daglig leder i Beefutures. Selskapet holder til i Forskningsparken, og har som overordnet mål å redde både de domestiserte honningbiene og villbiene. Men hvordan gjør man faktisk det – og hva er det som feiler biene, egentlig?

Svaret på det siste spørsmålet er like enkelt som det er vanskelig å løse: Varroamidd.

Dette er en parasitt som har spesialisert seg på honningbien, og også bærer med seg virus og sykdommer. Brod forklarer at i en bikube vil midden ha en eksponentiell vekst:

– Middens populasjon vil vokse raskere enn bienes. 500 midd per 10.000 bier er allerede problematisk – og ved rundt 1000 midd er det fare for at biepopulasjonen kollapser. Denne problemstillingen har vært med oss lenge, men den har bare økt og økt de siste tiårene, sier han.

Så hva så med svaret på det første spørsmålet – hva man kan gjøre? Det er der Beefutures og Brods innovasjoner innen birøkting kommer inn i bildet.

Det er dessuten ikke helt nye bikuber som er innovasjonen. Produktet Beefutures har utviklet heter Onibi Base, og plasseres i bunnen av eksisterende bikuber. Dermed er infrastrukturen allerede på plass hos de fleste birøktere; det er ikke hele kuben som byttes ut, bare bikubegulvet.

Onibi Base har både varmeelementer og sensorer, som kan justere og måle kubens helse og temperatur etter behov. Det er også en tilhørende app, der birøkteren kan se hvordan det går med biene. De kan blant annet måle endringer i lydbildet og vibrasjonene biene avgir totalt.

– I tillegg til temperatur kan vi også måle frekvens og lydskift i kuben, og dette kan fortelle oss noe om bienes tilstand – men det må vektes basert på populasjonen, sier Brod.

– Basert på dette kan vi fortelle birøkteren noe om hvor mye honning det er i en kube, så hun kun åpner kubene der det faktisk er honning å hente ut. Et mål med Onibi Base er å gi enklere birøkting, men også mindre besøk hos biene.

Han utbroderer:

– Biene bruker enormt med energi på å holde bikubens temperatur stabil, og ettersom de selv er kaldblodige må de vibrere for å skape denne varmen – eller frakte vann rundt i kuben for å kjøle den ned. Dersom du åpner kuben, slik man tradisjonelt har gjort for å sjekke honning og tilstand på kuben, er det utrolig ødeleggende, forteller han.

Onibi Base har dermed mange formål. Den hjelper mot midden, den gjør birøkterens jobb enklere og den gir biene fred til å arbeide med honningen uten forstyrrelser. Siden midden også kan smitte villbier, hjelper også teknologien villbiene samtidig som den benyttes på honningbier.

Utvikler smarte bikuber med varme og overvåkning

Helt konkret utvikler Beefutures smarte bikuber, som skal bøte på middproblemet. Ifølge Brod har man tidligere benyttet kjemikalier for å forsøke å bekjempe den plagsomme parasitten, men dette er ikke ønskelig av to årsaker. Først og fremst fordi det kan skade biene, og dernest fordi det kan gjøre honningen uegnet for menneskelig konsum. Og venter man til etter honningsesongen med å bruke kjemikalier, er kubene allerede fulle av midd.

– Men midden er uansett blitt resistent mot kjemikaliene, forteller Brod.

– Varroamidd tåler imidlertid ikke varme særlig godt. De dør for eksempel om det er veldig varme sommerdager, og man kjenner godt til middens varmetoleranse. Vi har derfor utviklet ny teknologi som varmer opp kuben til et nivå biene kan tolerere og støtte, mens midden dør, sier han ivrig.

Samtidig presiserer han at selv med varmebehandling vil man ikke bli kvitt midden helt, og med en stadig varmere klode og tidligere vår, har middens livssyklus blitt utvidet. Målet er derfor ikke å utrydde midden, men å greie å holde den i sjakk på et akseptabelt nivå.

Forskningsparken fungerer som viktig inkubator

I likhet med mange andre norske startup-bedrifter er Beefutures født og oppvokst i Forskningsparken, rett ved Universitetet i Oslo. Flere av universitetets institutter holder også til i og rundt Forskningsparken, og fagmiljøet rundt gründerbedriftene er derfor stort og frodig.

Brod forteller at det var viktig for Beefutures å være tilknyttet Forskningsparken i startfasen:

– Det er veldig fine lokaler, og du føler deg aldri alene i miljøet som er her. Det er fint å være her, rett og slett.

Nå er selskapet veletablert med utviklere og testing i både Norge og Frankrike. Men Brod forteller at miljøet på på Forskningsparken var et flott sted å møte potensielle investorer.

– Selve «field testingen» har hovedsakelig vært i Norge med norske birøkterlag, som da også er faktiske kunder. Vi har testet litt i Frankrike også, men da kun internt, sier Brod, og legger til:

– Forskningsparken må få seg bikuber på taket og skjermer som viser biedata! Da ville det blitt enda bedre å være her, sierhan med glimt i øyet.

– Elektronikkmangel under pandemien var et stort problem for oss

Beefutures ble startet opp i 2019, og Brod forteller at de umiddelbart møtte på noen enorme utfordringer – koronapandemien og allerede eksisterende, global mangel på elektronikkdeler.

Etablerte selskaper kunne forberede seg i lang tid, men nystartede Beefutures hadde ikke den muligheten. Delemangelen påvirket derfor de smarte bikubenes utvikling. Ja, kanskje i enda større grad enn for allerede etablerte selskap; en startup-bedrift har ikke den største tyngden på kjøttvekta, tross alt:

– Produksjonen av Onibi Base ble utsatt med et helt år, sier Brod.

I motsetning til større selskap kunne ikke lille Beefutures sikre seg ved å hente inn store volum av deler på forhånd – og i mange tilfeller visste de heller ikke da hvilke deler de faktisk ville trenge.

– Dette var et stort problem, spesielt fordi birøkting er et sesongbasert yrke og dette gjorde vinduet der vi kunne teste produktet vårt veldig smalt i utgangspunktet. – Teknologien vi lager, og bier i sin helhet, er veldig fremmed for investorer i Norge. Det krever rett og slett mye mer arbeid og overbevisning for å hente inn kapital.