)
Publisert: 17 april 2024
Tekst: Anne-Marie Korseberg Stokke
– Kunnskap om arters totale DNA, genomet, kan brukes til veldig mye, sier prosjektleder ved EBP-Nor og professor ved Universitetet i Oslo, Kjetill Sigurd Jakobsen.
Han trekker frem tre viktige bruksområder:
– Gjennom mer kunnskap om artenes DNA får vi mulighet til å lage nye medisiner basert påDNA informasjon, vi vil kunne utvikle enzymer fra mikrober, sopp og andre organismer til ny bioteknologi eller industrielle prosesser, og ikke minst: Når biomangfoldet er truet trenger vi kunnskap om artene og deres samspill. Genomet inneholder all informasjonen som arten trenger for å overleve, interagere med sine omgivelser og for å reprodusere, sier Jakobsen.
Det historiske initiativet Earth BioGenome Project (EBP), som sammenlignes med månelandingen og Apollo-programmet, representerer den største koordinerte innsatsen noensinne innen biovitenskap. Prosjektet har som mål å skape en omfattende database med DNA-sekvenser fra alle jordas 1,5 millioner arter i løpet av 10 år.
– Takket være teknologiske fremskritt innen DNA-sekvensering er det nå mulig å gjennomføre dette på en mye mer effektiv måte enn tidligere. Kartleggingen av det menneskelige genomet som ble fullført i 2003, tok 13 år og hadde et budsjett på ca. 3 milliarder dollar. Nå er både tidsbruken og kostnaden betraktelig redusert, sier Jakobsen.
)
Det historiske initiativet Earth BioGenome Project (EBP), som sammenlignes med månelandingen og Apollo-programmet, representerer den største koordinerte innsatsen noensinne innen biovitenskap. Prosjektet har som mål å skape en omfattende database med DNA-sekvenser fra alle jordas 1,5 millioner arter i løpet av 10 år.
– Takket være teknologiske fremskritt innen DNA-sekvensering er det nå mulig å gjennomføre dette på en mye mer effektiv måte enn tidligere. Kartleggingen av det menneskelige genomet som ble fullført i 2003, tok 13 år og hadde et budsjett på ca. 3 milliarder dollar. Nå er både tidsbruken og kostnaden betraktelig redusert, sier Jakobsen.
En norsk node for dette prosjektet (EBP-Nor) har nå blitt etablert og inkluderer syv store norske universiteter (UiO, NMBU, UiB, NTNU, Uni Nord og UiT), forskningsinstituttet SINTEF samt de ikke-akademiske institusjonene REV Ocean, The Life Science Cluster og ArcticZymes Technologies. Sammen med tilsvarende initiativer i blant annet Norden og Storbritannia vil de sekvensere og katalogisere alle eukaryote arter (se faktaboks) i Norge, estimert til 50-70 000 arter.
Ifølge professor Jakobsen vil resultatene fra prosjektet ha mange praktiske implikasjoner for samfunnet, og han ønsker å invitere næringslivet inn for å sikre videre finansiering av arbeidet.
– Genombasert kunnskap kan anvendes i bioteknologi, bioprospektering, havbruk, marin ressursforvaltning, materialvitenskap, biodrivstoff, oppdagelse av nye legemidler og medisinsk behandling. Innovasjon som vil komme Norge som nasjon til gode.
En av samarbeidspartnerne som allerede er på plass er The Life Science Cluster, med ca. 120 medlemsbedrifter innen helse, teknologi, havbruk og landbruk.
– For våre medlemmer kan tilgangen på genomsekvenseringsdata bety en revolusjon innen forskning og utvikling, åpne dører for innovasjon og muligheten til å løse komplekse utfordringer innen helse, teknologi og bærekraftig ressursforvaltning, sier CEO Hanne Mette Kristensen.
)
Eukaryotiske arter refererer til organismer som tilhører domenet Eukaryota. Eukaryoter er en av de tre domenene av liv på jorden, de andre to er bakterier (Bacteria) og arkeer (Archaea). Eukaryoter er karakterisert ved å ha celler med en veldefinert cellekjerne som inneholder DNA, samt andre organeller som mitokondrier, endoplasmatisk retikulum og Golgi-apparat.
)
Sofabordene er laget av paller, og det er over snittet mange post-it-lapper i omløp når en gruppe studenter er samlet i Forskningsparken for å tenke klokt sammen. Co-Create er et felles initiativ av og for høyskoler og universiteter i Oslo-området der studenter skal motiveres til å løse reelle problemer gjennom entreprenørskap og startups.
)
)
)
)