)
Publisert: 26 oktober 2026
Tekst: Anne-Marie Korseberg Stokke
Foto: Add Arkitekter
realene i bygg E som skal rehabiliteres er på ca 4500 kvm og ligger på vestsiden av Forskningsparken, til høyre når du kommer inn hovedinngangen. Bygget huser i dag blant annet forskere ved Universitetet i Oslo, som i løpet av 2026 flytter til det nye livsvitenskapsbygget.
– Lokalene som universitetet har disponert siden 1990 er ikke mulig å leie ut i sin nåværende form, og når de nå flytter ut er det en god anledning til å gjøre en større renovering av hele bygget, sier eiendomsdirektør Ingar Madsen.
)
)
UiO Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SNM) blir værende i Forskningsparken med deler av sin forskningsaktivitet. De er ansvarlige for Oslo-avdelingen av NORTEM (The Norwegian Centre for Transmission Electron Microscopy), og har blant annet et stort transmisjonselektronmikroskop installert i nederste etasje av Bygg E. Mikroskopet fyller store deler av gulvet og vil være tilnærmet umulig å flytte, ifølge eiendomsdirektøren.
– Mikroskopet brukes til veldig spennende forskning og er noe vi er stolte av å ha hos oss, men det byr selvsagt også på noen utfordringer knyttet til renovering av bygget. Til nå har vi klart å finne gode løsninger sammen med universitetet, sier Madsen.
Hele Forskningsparken ble i sin tid tegnet av arkitekt Niels Torp og hans kontor har siden den gang vært ansvarlig for alle påbygg. Denne gangen er det imidlertid Add arkitekter som har fått oppdraget med å tegne planene for renoveringen. De ønsker å bevare så mye som mulig av det opprinnelige preget fra byggeåret, samtidig som lokalene åpnes og moderniseres.
)
)
– Vi er opptatt av å løfte frem de karakteristiske arkitektoniske kvalitetene i bygg som vi renoverer, og spesielt for Bygg E er det tekniske utrykket, det indre atriet med pyramidetak og den klare tidstypiske fargebruken, sier Tone Rødseth Haugen fra Add Arkitekter.
Oslotech AS, som driver Forskningsparken, kan tilby nyrenoverte og moderne kontorlokaler med plass for 1–20 personer fra høsten 2027. Eksisterende leietakere i bygget blir tilbudt midlertidige lokaler i byggeperioden.
– De vil komme tilbake til lyse og moderne lokaler med bedre luft og gode fellesarealer. For oss er det viktig å skape rom for samarbeid og tilfeldige møter. Derfor setter vi av mye plass til åpne fellesarealer i hele bygget, men spesielt i 1. etasje. Her blir det en flott oase med sitteplasser og kanskje noe som vil overraske litt, sier prosjektleder i Oslotech Espen Kildebo Jensen hemmelighetsfullt.
– Vi kommer også til å ha en del ledige lokaler, så vi oppfordrer alle som er på jakt etter nye kontorer fra høsten 2027 om å ta kontakt, legger Madsen til. – Vi kan tilby kontorer med plass til én person, eller til flere hundre, og det blir også muligheter for å etablere laboratorer.
)
Etter en grundig anbudsrunde ble Betonmast valgt som samarbeidspartner i byggefasen.
– Betonmast har de senere årene gjennomført flere omfattende rehabiliterings- og transformasjonsprosjekter i Oslo-regionen. Denne erfaringen var viktig for oss, sier Kildebo Jensen.
Stine Aa. Pedersen, daglig leder i Betonmast Oslo, er svært glad for å få tilliten.
– Dette prosjektet passer godt med vår strategi om å utvikle eksisterende bygningsmasse gjennom tett samarbeid, solid gjennomføringskompetanse og bærekraftige løsninger, sier Pedersen.
For å redusere ulempene for de ca 3000 menneskene som jobber i Forskningsparken til daglig vil for eksempel utføre de mest støyende arbeidene utenfor normal arbeidstid.
– Byggeprosjekter vil alltid medføre noe støy og ulemper for de som bruker bygget til daglig, men vi ønsker å redusere dette til et minimum, sier Kildebo Jensen.
)
Forskningsparken ble bygget i 1989 som et redskap for å styrke samarbeidet mellom industrien og forskningen. Hovedformålet var aldri mer forskning, men å kommersialisere forskningen – og det gjelder fortsatt. I dag huser parken Oslos største innovasjonsmiljø, der over 300 virksomheter, inkludert 190 startups, utgjør et levende miljø der ideer kan testes og vokse videre.
)
I fjor ble en anonym vegg på utsiden av Forskningsparken til en frodig foss. I år ble den ikoniske runde klossen i A0 betraktelig mer fargerik. Kunstneren Simon Alfredo Compagnet Diaz, også kjent som Snork One, vil gjerne at man skal oppdage noe nytt hver gang man går forbi.
)
«Der vitenskap og næringsliv møtes» er et uoffisielt slagord for Forskningsparken. Det kunne også vært «Connecting people», hvis det hadde vært ledig. Dette er uansett et hus der folk møtes og snakker sammen. Noen ganger går det av seg selv, mens andre ganger må noen orkestrere det hele.
)
I teknisk rom i Forskningsparken skjer det noe helt unikt: Gamle rør får nytt liv i en ny energisentral. Det som i byggebransjen vanligvis ville blitt kastet, har her blitt spart, transportert og montert på nytt – med full funksjon og miljøgevinst.
)
)