Slik ble de verdensledende på blodanalyse

Publisert: 22 september 2023

Tekst: Anne-Marie Korseberg Stokke

Foto: Angelique Culvin-Riccot

Bioteknologiselskapet Vitas er i dag verdensledende innen automatiserte analyser av tørket blod. Fortellingen deres er vel så mye en fortelling om Forskningsparken.

Flere etasjer over Forskningsparkens Startuplab ligger lokalene til Vitas. De okkuperer nå det meste av toppetasjen. Det kjennes symbolsk:

Bioteknologiselskapet, som ledes av gründer og doktor i kjemi Thomas E. Gundersen, har gjennom tre tiår jobbet seg opp til å bli verdensledende på automatiserte analyser av tørket blod. De er et kroneksempel på hvordan et selskap kan utvikles sakte, men sikkert – og bokstavelig talt jobbe seg oppover.

– Det er to måter å bygge selskap på. Det ene er fort og gærent, med investorer og sånn, som kanskje er det vanlige nå, sier Gundersen, og fortsetter:

– Vi har valgt den andre veien. Det er å bygge stein for stein, og aldri bruke en krone før vi har tjent den. Det tar tid, men har mye lavere risiko. Vi har heller ingen investorer. Vi har også valgt å gi alle ansatte mulighet til å eie en bit av selskapet.

Veien må bli kortere fra forskning til appliserte tjenester, mener Thomas Gundersen, daglig leder i bioteknologiselskapet Vitas. Selskapet sprang selv ut av akademia, men gjorde teori til praksis. De er blitt verdensledende på sitt felt og analyserer blod fra hele verden i sin lab i Forskningsparken.

Vitas har sine røtter i akademia, men har tatt ideen og løsningene ut i verden – fra Oslo og Forskningsparken. På veien har selskapet bidratt til både verdiskapning, teknologisk innovasjon og prestisjefylt forskning.

– Betjener et globalt marked

Vitas, også kjent som Vitas Analytical Services, ble opprettet for snart 30 år siden. Da var Thomas Gundersen ennå en masterstudent – dog en med et usedvanlig ambisiøst prosjekt.

Han ville utvikle teknologi for å automatisere analyse av viktige sporstoffer i bitte små blodprøver.

Som Gundersen forteller det, startet det med et prosjekt på bestilling fra professor Rune Blomhoff, en av landets fremste eksperter på ernæring. Prosjektet fikk etter hvert 1,2 millioner kroner i støtte til instrumentering. Halvparten ble etter avtale med Universitet i Oslo (UiO) gjort tilgjengelig for Vitas – hvor Blomhoff og Christian Drevon, en annen respektert ernæringsprofessor, styrte skuta. Vitas var det andre private selskapet i historien som ble opprettet ved UiO.

– Vitas introduserte muligheten til å gjøre analyser av fettløselige vitaminer – A, D, E og K – i det norske helsevesenet. Det vi gjorde var å automatisere og rasjonalisere det, sånn at det gikk an å gjøre mange prøver på forholdsvis kort tid til en rimelig kostnad, sier Gundersen.

– Det er egentlig det Vitas handler om. Kjernen vår er å sette i markedet metodikk for å måle biomarkører viktig for helse og sykdom. Vi gjør det på en effektiv og robust måte med høy kvalitet, som lar seg masseprodusere. Vi opererer i nisjer – spesialområder som det er mindre konkurranse på – og dermed kan vi betjene et globalt marked, sier han.

Bratt vekst

Bak inngangsdøra til Vitas’ lokaler i toppetasjen i Forskningsparken, står en hylle med tomme champagneflasker. Hver enkelt flaske markerer en milepæl i selskapets historie, som er tusjet på etiketten.

På den ene flasken står det: «2018 - 100.000 DBS». For fire år siden gjennomførte altså Vitas sin hundretusende analyse av Dried Blood Spots (DBS) – teknikken som selskapet har markert seg som en leder og pioner i feltet med.

Metoden ble først beskrevet så tidlig som 1913 av Ivar Bang, den kliniske mikrokjemiens grunnlegger, og har siden 1960-tallet blitt brukt for å undersøke sykdom hos nyfødte barn.

Thomas Gundersen og Vitas har modernisert denne teknikken, og daglig renner det inn brev til dem med tørket blod fra hele verden – fra Hong Kong til Johannesburg, fra Florida til Australia.

Der det tok store deler av selskapets historie å nå 100.000 analyser med DBS, fullførte Vitas i desember 2021 sin analyse nummer én million. Og de er allerede godt på vei til å nå to millioner prøver. Direktør Thomas Gundersen forteller at Forskningsparken har vært med på å legge til rette for en slik bratt utvikling.

– Det å være i Forskningsparken har vært genialt for oss. Da vi kom hit fikk vi låne en lab-benk på bioteknologisenteret her, fordi det var det vi hadde råd til. Etterhvert som vi fikk bedre råd og større behov, fikk vi flytte i større og større lokaler, med god hjelp fra Forskningsparken hele veien, forteller Gundersen, og fortsetter:

– Vi har hatt kontrakter som har vært så åpne og fine at vi har kunnet ganske raskt flytte ut av et sted og inn et annet sted, og gjøre de endringene som har vært nødvendig for oss for å kunne vokse uten for høy risiko, som er viktig for en startup.

– Ambisjonen nå er å fylle denne etasjen, og så flytte over i den nye dedikerte laboratoriefløyen som skal stå ferdig om tre-fire år, sier han.

En brobygger

Fortellingen om Vitas er også en fortelling om Forskningsparken. De holder til i kjernen av det planlagte innovasjonsdistriktet Oslo Science City, med Universitetet i Oslo som nærmeste nabo.

Her møtes akademia og næringslivet. Vitas er et eksempel på det – og de er del av et stadig voksende miljø der andre nye selskaper følger i deres fotspor.

For eksempel hos inkubatorene Aleap og Sharelab, som også holder til i Forskningsparken, vokser det nå frem andre selskaper innen helse og biotech. Her bygges det viktige broer mellom forskningsmiljøer og kommersiell virksomhet.

– Vi har hatt stor glede av Forskningsparken, og tror også at de har hatt glede av oss. Samspillet har gjort at Forskningsparken har kunnet tilrettelegge og forberede bygg og tjenester for selskaper som har kommet etter oss.

– Vi er et klassisk laboratorium med masse duppeditter, og har en sterk visuell forskningsmessig profil. Dette er med på å vise frem Forskningsparken som det seriøse forskningssenteret de er, sier Vitas-direktøren.

Et annet område der Vitas har gått foran som et eksempel til etterfølgelse, er i å søke samarbeid og midler både i inn- og utland. De har for eksempel fått midler fra EU-støttede programmer og fra skattefunn-ordningen til Norges forskningsråd. Og de samarbeidet store universiteter internasjonalt, som har ledet til en rekke viktige publikasjoner i tidsskrifter som BMJ, Nature Medicine, Nature Communications og The Lancet.

– Det har vært og er viktig å invitere med små og mellomstore bedrifter (SMB) i rammeprogrammene. Ellers er det veldig mye viktig grunnforskning som ikke kommer samfunnet til gode i form av appliserte tjenester, sier han.

Slike ordninger har lagt til rette for at Vitas har kunnet gjøre teori til praksis, til nytte for mange – og det har vært vært av stor betydning for utviklingen og internasjonaliseringen av selskapet, ifølge Gundersen.

Trenger ingen satelitter

På tross av at Vitas har klienter fra hele verden – alt fra privatpersoner som er opptatt av ernæring, til den norske lakseoppdrettsnæringen, og store internasjonale forskningsinstitutter –  er det fortsatt et relativt lite selskap, med kun noen tjuetalls ansatte.

– Vi er mange roboter, da. Jeg pleier å si at vi er 60 ansatte, derav 24 mennesker. Det menneskene gjør er å forberede prøver om dagen og laste de opp på robotene. Så går maskinene hele natten gjennom og produserer mengder med data, sier Gundersen.

– Litt av strategien for å være konkurransedyktig er å ha minst to roboter per menneske. Jo høyere grad av automatisering, dess lavere driftskostnad får du, sier han.

En slik logikk henger sammen med Vitas’ prinsipp om å ha en virksomhet som er både bærekraftig og samfunnsnyttig – en kombinasjon av sunn drift og oppgaver de synes er viktige. Gundersen omtaler det som oppdragelsen fra sine mentorer Blomhoff og Drevon. Og takket være sin ekspertise innen DBS, kan Vitas betjene et globalt marked fra sine lokaler i Forskningsparken.

– Jeg mener biomarkør-analyse fra DBS er fremtidens løsning. Vi har ingen planer om satellitt-laboratorier ut i verden, fordi konseptet vårt tillater en base i Oslo som betjener hele verden, sier Gundersen, og legger til:

– Dette er ikke en visjon. Det skjer nå – og har skjedd i flere år.